januar 7th, 2006
HVA ER GALT MED H
Jeg skal innrømme en ting. Ved valget 2005 stemte jeg ikke Høyre for første gang på mange år.
Grunnen var at jeg følte at lederne i Høyre fornærmet intellektet mitt. Jeg er et tenkende menneske og er i stand til å vurdere saker på egenhånd. Når lederne i Høyre med sjefskalkulator Jan Tore Sanner i spissen mer eller mindre antyder at jeg er mindre begavet om jeg ikke forstår at nå er lavere skatt viktigst, da sier jeg takk, men nei takk.
Høyre var valgets store taper og har vært på det nivået siden.
Hvorfor? De appellerer ikke til folks følelser. De er blottet for innsikt i hva den jevne mann og kvinne er opptatt av. I valgkampen var man kun opptatt av å snakke om lavere skatt og frykt for rentenivået om de stygge sosialistene vant valget. Ingen snakket om mykere verdier, om skolebyggene som forfalt, om svømmebassengene uten vann, om sykehjemspasienter som dusjet hver 14. dag.
Når økte bevilgninger til kommunene kom på banen var spøkelset der igjen. "Da får dere høyere rente, se hvordan det var i 2001" Selv om man ikke er sosialøkonom, skjønte de fleste at dette var bullshit. Noen ekstra milliarder fra oljefondet til nødvendige sosiale tiltak ville ikke gitt høyere rente eller sterkere kronekurs med den inflasjonstakten vi hadde. Dette var også andre økonomer samstemte om, til og med Trygve Hegnar var enig i det.
Ledelsen med Erna Solberg i spissen klarte ikke da og heller ikke nå å skape entusiasme. Ernas store popularitet i pressen etc. er for meg en gåte. Hun har i mine øyne ikke levert noe mer enn en masse ord. Hun klarte ikke å få forbryteren Mullah Krekar ut av landet. Hun klarte ikke å gjøre noe med kommunestrukturen, men hun klarte å få Høyre ut av regjeringskontorene. Hun bør etter min mening gå av nå. Hun sprer omtrent like stor entusiasme blant Høyres velgere som Øystein Djupedal gjør blant kristne på Vestlandet. I valgkampen ble hun en "lettvekter" i kampene mot Jens Stoltenberg. Han fikk et overraskene lett spill, tatt i betraktning de resultater som Bondevik II hadde oppnådd.
Hva så med et samarbeide med FrP? Der skal Høyre vokte seg vel. FrP er et så uforutsigbart parti at det kan fort bli deres verste mareritt. Før Carl Ivar er helt ute av partipolitikken ville jeg ikke turt. Den ene dagen er de mer statskapitalistiske enn SV noengang har vært, mens de neste dag er ultraliberalistiske. Siv Jensen må ta partiet inn i mer smult farvann og bevise en forutsigbarhet før et tettere samarbeid er aktuelt.
Hviket Høyre ønsker jeg meg? Jeg ønsker et Høyre som både appellerer til hjerte og hjerne. Det må være mulig å tenke på både myke verdier samtidig som man kan ha en viss form for økonomisk husholdering. Jeg ønsker meg et Høyre i tråd med Sjur Lindebrækkes, John Lyngs og ikke minst Jo Benkows mer sosialliberale tanker. Man må ta enkeltmennesket mer på alvor. Man må kunne se og gjøre noe med de saker i samfunnet som ikke fungerer og ikke gjøre alt til kalkulatorberegning. En person som jeg har fått stor respekt for i form av sin opptreden og politiske virke, er byrådsleder Erling Lae, han tror jeg kunne vært en utmerket kandidat som ny leder i "mitt" Høyre.