februar 7th, 2006
TERROR I GUDS NAVN
Karikaturtegningene har ført folket i skyttergravene. I media og i bloggene her i VGB kan man få det inntrykket av at terrorisme = muslimer. Det tyder på en fullstendig mangel på kunnskap om terrorisme. Historieløsheten ser ikke ut til å ha noen grense. Jeg ønsker på bøte på det med et kort historisk blikk på terrorismen. Jeg håper dette kan være til glede og kunnskap for noen.
Tittelen til bloggen har jeg lånt fra professor Jessica Sterns bok om hvorfor kristne, jøder og muslimer dreper. Men de er ikke alene. Terrorister er ingen ensartet gruppe men et mangehodet uhyre.
Ser vi terrorisme i en tidsramme fra 1968 og til i dag så er det gjennomført langt flere terror-operasjoner fra nasjonalist/separatistorganisasjoner enn av religiøse.
Jeg synes det er interessant å vite noe om historien for å forstå det som skjer i dag.
Ser man riktig langt tilbake til de første kjente terrordådene, så langt tilbake som over 2000 år, ser man at ringen kanskje er sluttet. Det startet med Sicari og Zealots, jødiske grupper som var aktive under den romerske beleiringen og opp til deres religiøse etterkommere. Sicari brukte ofte en liten dolk, kalt Sica (som også gav dem navnet) Zealot som har gitt det mer moderne uttrykket Zealot (fanatisk partisan) Deres drap fant sted i fullt dagslys og med vitner tilstede, ikke ulikt dagens terrorister.
De verste religiøse terrorister verden har sett var den indiske religiøse kulten Thugees. Aktive fra 1600 til midt på 1800 tallet, var de ansvarlige for over 1 million drap. De kvelte sine ofre, ofte tilfeldige reisende og ofret dem til den hinduiske gudinnen for terror og ødeleggelse: Kali. Inntil 1800-tallet var religiøst motivert terrorisme den eneste "akseptable" formen for terror. Mer sekulariserte former kom ikke før den franske revolusjonen.
Nasjonalisme og anarkisme
Det engelske ordet terrorisme er utledet av det franske regime de la terreur som ble etablert i Frankrike i 1793/94. Terrorisme var opprinnelig et positivt ladet ord. Den franske revolusjonære leder Maximillien Robespierre så det som vitalt for den nye franske republikk og han sa (jeg har dessverre bare den engelske sitatutgaven) "Terror is nothing other than justice, prompt, servere, inflexible; it is therefore an emanation of virtue: it is not som much a special principle as it is a consuquense fo the general prinsiple of democracy applied to our coutry`s most urgent needs" Med denne begrunnelsen måtte over 40 000 franskmenn miste hodet i giljotinen, inntil skjebnens ironi også sørget for at Robespierre også havnet der.
Den revolusjonære italienske Carlo Pisacane som gav oss en ny vinklingen av terrorist-begrepet som i følge ham gikk ut på levere et budskap til en annen gruppe enn målet og tiltrekke seg oppmerksomhet og støtte en begrunnelse.
De første som praktiserte dette var den russiske populistgruppen Narodnaya Volya (oversatt: Folkets vilje) Deres mest berømte offer var Tsar Alexander II 1. mars 1881. De utmerket seg med å plukke ofrene målrettet innen offisielle personer og unngikk å ta livet av uskyldige.
NV inspirerte radikale andre steder. Nasjonalistgrupper i Irland og på Balkan adopterte terrorisme i deres kamp for å nå sine mål. På 1900-tallet fikk vi terroristattak i India, Japan og det Ottomanske rike. Bl. a. falt to amerikanske presidenter som offer for anarkister. Som i Europa ankom terrorismen USA rundt 1880. Vi fikk bl. a. terror fra organisasjoner som Ku Klux Klan.
Terrorisme og nasjonalstaten
Lenge før utbruddet av 1. verdenskrig hadde stats-sponset terrorisme sett dagens lys. Flere sentrale myndighetspersoner i Serbias regjering og militærvesen var involvert i planlegging, trening og våpenleveranser til forskjeliige balkanske grupper i forkant av drapet på Erkehertug Franz Ferdinand. Dette viser at statsstøttet terrorisme ikke er et nytt fenomen.
På 30-tallet fikk vi en bølge av politiske drap i sammenheng med terrorisme. Dette ledet Leguae of Nations til å starte arbeidet med konvensjoner for å stoppe terrorisme og opprette en internasjonal domstol. Allikevel opplevde vi i mellomkrigsårene en økning i statsterrorisme gjennom Nazi-Tyskland, Fasistiske Italia og Stalinistiske Russland.
Senere har vi sett dette i regimer som i Sør-Amerikanske land og nå i Zimbabwe der de har brukt terrorisme som statens verktøy.
Jessica Stern insisterer at den massive bombingen av sivile som et virkemiddel for å ødelegge fiendens moral er sammenlignbart med terrorisme. Ikke bare den allierte strategiske bombingen under 2. verdenskrig, men også bruk av atombombene mot Nagasaki og Hiroshima.
Terrorismen etter 2. verdenskrig
I lys av at koloniherrene hadde blitt kastet ut av sine oversjøiske herredømmer ga dette andre nasjonalistorg. motivasjon til å starte sin kamp mot myten om den europeiske uovervinneligheten. I Midt-Østen, Asia og Afrika dukket det opp nasjonale grupper. De gjennomførte sine operasjoner som geriljakrigføring som skilte seg fra terrorismen ved at de opererte mer langs miliære linjer. Vi så dette i China og Indochina der styrkene kjempet mot Kuomintangregimet og det Franske Kolonial-regjeringen. Franskmennene opplevde noe av det samme i Algerie.
Ennå kjempes det slike kamper som i Kenya, Malaysia, Kypros og Palestina (som alle involverte England)
På 60 og 70 tallet så utvidet terrorismen til å inkludere grupper motivert av etniske og ideologiske grunner. Dette inkluderer PLO, ETA, IRA, RAF og Røde brigade. Heller ikke USA slapp unna dette med ytterligheter som hvite middelklasse Weathermen og kontrasten Black Panter. Vi fikk nye metoder som bla. palestinske grupper stod i brodden for. Flykapring var deres "oppfinnelse" Ei slik gruppe Black September stod for det største terroristanslaget når det gjelder publisitet (før 9/11) da de drepte 11 israelske idrettsmenn under OL 1972.
På midten av 80-tallet fikk vi de første stats-støttede terroristoperasjoner. Vestlige og spesielt amerikanske mål i Midt-Østen kom i fokus. Land som Iran, Irak, Libyia og Syria stod i bresjen som sponsorer av terrorisme. Det er et paradoks at USA på 80-tallet støttet den i dag falne diktator Sadam Hussein med penger og våpen. I tillegg lærte de opp Osama Bin Laden.
Denne typen terrorisme er fortsatt til stor bekymring for verdenssamfunnet selv om religiøse terroraksjoner er mer vanlig i våre dager. Den siste manifestasjonen av denne type terrorisme begynte i 1979 da revolusjonen i Iran gjorde den til en islamistisk stat. Etterhvert spredte dette seg til andre religiøse grupperinger og kulter. Dette forplantet seg til Japan ved Sarin-angrepet på t-banen i Tokyo og til Oklahoma, USA. Al-Qqedas angrep på USA 11. september 2001 viste verden og spesielt USA hvor farlig denne typen terrorismen er.
I dag har terrorisme en viktigere plass på agendaen enn noensinne, alt initieret av 11. september. Man frykter kanskje sterkere enn noensinne et angrep enda kraftigere enn 11/9, mer dødlig og med masseødeleggelsesvåpen involvert. Selv med USAs retoriske "Global war against Terrorism" Selv om det kan virke riktig sett i lys av Al-Qedas, tror jeg de lokale innbyggerne i Colombia og Nord-Irland er mer opptatt av om det smeller hos dem neste gang.
Bekjempelsen av terrorisme må gå dypere enn trusselen som nåværende org.. utgjør . Uten en bred tilnærming vil problemet terrorisme være uløselig, i tillegg til at risiki blir ukontrollerbare. Only time will show.
For mer detaljert info, sjekk denne linken: http://www.tkb.org/IncidentClassModule.jsp