januar 11th, 2006
BONDEVIKS FREDSSENTER ER IKKE PROBLEMFRITT

Jeg skrev en lett perfid kommentar i går der jeg kanskje kom til å trekke Kjell Magne Bondeviks motiver for å opprette dette fredssenter, i tvil.
Det er mulig jeg gikk for langt, det er bare tiden som vil kunne rettferdiggjøre det. De tanker som jeg gjør meg etter at den første går nå på om de folkene han har rundt seg kan skape problemer. Det gjelder både i ledelse og ikke minst de som finansierer senteret.
At Torbjørn Jagland vil kombinere jobben som stortingspresident med styrelederposisjonen er merkelig. Hva gjør han den dagen senteret tar standpunkt som avviker fra Norges offisielle syn? Han kan havne i habilitetsproblemer før han aner det.
At den øvrige ledelse er KrF-politikere utgått på dato får så være. Deres kristne ståsted og klare markeinger til fordel for Israel gir ikke noe godt utgangspunkt for en mekler-rolle i Midt-Østen.
De største problemene kan oppstå hos de som finansierer. At Kjell Magne har klart å forene fiendene Kjell Inge Røkke og Stein Erik Hagen er en prestasjon og forteller kanskje noe om Kjell Magnes tilpasningskunst. Berg-Jacobsen-Gruppen og Bjørn Rune Gjelsten tror jeg er lite problematisk. De har stort sett en innenriks arena. De har også godt med penger og de bruker egne penge. Verre blir det med de andre.
Statoil, Hydro og Aker Hydro er globale virksomheter som er involvert i områder som fort kan komme på Senterets kundeliste. I tillegg finansierer DnBNor prosjekter utenfor landet.
Hvorfor skal selskapenes aksjonærer sponse Bondeviks fredsengasjement? For det er sponsing det er snakk om. Jeg kan i hvertfall ikke finne noen bedriftsøkonomiske argumenter. De multinasjonale selskapene Statoil, Hydro og Aker Kværner har virksomhet i en rekke land der interessekonflikter kan oppstå.
Blir Bondevik oppfattet som uavhengig nok og med tilstrekkelig integritet dersom noen av sponsorene havner i konflikt med noen av statene de er representert i. Det er nok å nevne Iran, Irak og Aserbadjan, Aker Kværner har akkurat fått stor oppmerksomhet for sitt engasjement på Guantanamo-basen.Jeg synes dette gir grunn til bekymring.
Hvordan vil Kjell Magne Bondevik takle disse problemstillingene. Hans evne til å tilpasse seg og tute med ulvene er stor. Kanskje for stor til at dette prosjektet skal lykkes.
