Vox populi

Var det flere enn meg som fikk noe å tenke på etter oppslaget i vg.no?
Det virker nesten som om vi snakker om pakkepost. Hva tenker disse barna, når mor og far krangler om hvem som skal være hvor?  Jeg vet utmerket godt at i mange tilfeller så er det det beste av flere onder at mor og far skiller lag. Noen ganger går det ikke å leve under samme tak, spesielt ikke når det er psykisk eller fysisk vold i  bildet. Men er terskelen blitt for lav? Setter vi egen lykke og livskvalitet foran barnas? Tar vi det for gitt at dette går bra og tar man tiden til hjelp, så går det over?

Det verste må være når mor og far krangler og er uforsonlige og vi nærmest forlanger at barna skal velge side. Jeg kan knapt tenke meg noe mer urettferdig og opprivende for et barn. Barn er glade i både mor og far og vil helst unngå å såre noen.

Jeg vil nødig virke dømmende, men jeg mener at vi i mange sammenhenger først tenker på oss selv og egen livskvalitet og i alt for stor grad unnlater å ta hensyn til barna. Prisen for for dette er det ofte barna som må betale.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende