Vox populi

Jeg har tidligere kommentert deler av skattenivået vårt, men kunne godt tenke meg å starte en diskusjon her om hva du synes er et riktig skattenivå. Hvor mye vil du være villig til å bidra med til felleskapet?

Erik Brofoss, den kjente finansminister og Norges Bank-sjef sa engang " Det er utrolig hva folk kan betale i skatt, bare de blir vant til det" Det er et tankevekkende utsagn som tydeligvis har gyldighet i dag også. Vi finner oss i det meste og vil tydeligvis akseptere å betale mye skatt. Flertallet av det norske folk ønsket en ny regjering som tydelig signaliserte at de ville øke skattenivået i deres regjeringstid. At man i tillegg til den direkte skatten på inntekt og formue, så kommer det stadig nye avgifter både fra stat og kommune.

Noen nøkkeltall: (Kilde: Statistisk årbok 2005)

I 2004 tok staten inn totalt 597,7 milliarder kroner i skatt.
Av dette utgjorde skatt på inntekt og formue 237,1 mrd kr. Gjennomsnittlig utlignet skatt pr. person over 17 år i 2003 var kr. 65 500. Antall personer over 17 år= 3,55 mill.
I snitt betalte vi 2 200 kr i formuesskatt.

Når det gjelder svart økonomi, så er jo den litt vanskelig å beregne siden den er svart. Norges Bank anslår at det er 27 milliarder i kontanter som det ikke kan gjøres rede for.

Skatt er komplisert. Det er langt fra alle skattebetalere som skjønner kompleksiteten og omfanget. Selv en relativt intelligent mann som Einstein hadde problemer: ”Noe av det vanskeligste å forstå her i verden er inntektsskatten” var hans mening.

Jeg regner med at de fleste aksepterer å betale skatt, fordi vi da bidrar til å finansiere velferdsordninger som alle kan nyte godt av.  Alternativet er mer brukerbetaling som vil slå skjevt ut sosialt.

Mitt forslag til et nivå som kan være akseptabelt er følgende:

Det innføres en flat skatt på person- og bedriftsbeskatning. Dersom det totale skatteprovenyet (summen av all skatt som kommer inn til staten) ikke skal rokkes ved, må vi da akseptere en flat skatt på ca. 33-35%. (beregninger utført av flere økonomer, bl a. Støylenutvalget 1999.)

Flat skatt vil gjøre skatteberegning mye enklere å administrere. Vi vil redusere byråkratiet rundt skatteinnkrevingen dramatisk. De som blir overflødige kunne vi f. eks. sette inn i helse og omsorg til gavn og nytte. Vi vil unngå uforutsigbarheten ved nye regjeringer og politiske koalisjoner.

Det vil også være mulig å få til en balansert fordelingsprofil gjennom relativt store bunnfradrag og direkte overføring til de som trenger det. Dermed kan vi ivareta en sosial profil.

Jeg tror at en flat skatt på f. eks. 33% vil bidra til at det blir utført mindre svart arbeide og det kunne også bidra til at flere kom i arbeid. Vi har jo sett eksempler fra drosjenæring og blant tannleger at det er snakk om betydelige beløp som unndras.

Det som vil holde politikere tilbake er at de mister styringen. De vil ikke kunne skalte og valte med folks økonomi som før. Det vil det bli tungt å gi slipp på.

Dette er mitt forslag til et fornuftig nivå på skatten. Jeg vet at det det finnes mange meninger om det, så kom igjen!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

1. januar 2006 ble det 25% dyrere å ringe med mobiltelefon i utlandet! Da ønsker staten å momsbelegge alle samtaler i utlandet. Med et pennestrøk endrer de regelen til at det er mobilbrukerens hjemsted som er utgangspunkt og ikke landet du bruker den i.

Hvilken annen aktør kunne lagt på prisene 25% uten at det hadde blitt et ramaskrik?

Dette føyer seg inn i et mønster. Nå har mobilbruken blitt så stor at den er interessant som et skatte- og avgiftsobjekt. Vi ser de i de ny skattereglene for beskatning av privat bruk av mobiltelefon og bredbånd og den blir fulgt opp med denne nye momsregelen. Vi har kanskje mer i vente? Dessverre må jeg konstantere at det er den forrige regjeringen som foreslo dette, men den nye var ikke tung å be når det gjaldt gjennomføring.

En annen sak som viser hvor suverent Staten kan overse sine egne påbud er følgende: Alle aktører i telecombransjen er pålagt å varsle prisøkninger med min. 1 måneds varsel. Denne endringen ble vedtatt 14. desember, men gjennomført 1. januar.

Erik Brofoss, vår tidligere legendariske finansminister og direktør i Norges Bank sa en gang: " Det er utrolig hva folk kan betale i skatt, bare de blir vant til det" Det ser ut som det gjelder fortsatt!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vår nye regjering har god fantasi når det gjelder å finne nye skatteobjekter. Fra 1.1. innføres skatt på fordelen av å bruke mobiltelefon betalt av arbeidsgiver. Det samme skjer med bredbråndsoppkobling. Det er ikke størrelsen på skatten som er problemet. Det er prinsippet.

For mange i dagens arbeidsliv så smelter arbeid og privatliv sammen. Det betyr at mange er tilgjengelig for arbeidsgiver, kolleger og kunder også etter det som defineres som normal arbeidstid. Mange ønsker å komme litt tidlig hjem for å kunne jobbe noen timer etter at barna har lagt seg. Slik er det med meg ihvertfall. Arbeidsdagen strekker seg ofte langt utenfor vanlig arbeidstid og mye av jobben gjøres hjemmefra. Jeg klager ikke på dette. Det er selvvalgt og noe jeg gjør fordi jeg synes jobben min er spennende og utfordrende. Men noen kommer til å la mobilen ligge igjen på jobben med de konsekvenser det måtte medføre. Det er en dårlig gjennomtenkt lov.

Jeg ser ikke mobiltelefonen som et frynsegode, men som et nødvendig arbeidsredskap. Jeg vil tro at 70-80% av bruken etter arbeidstid er jobb-relatert. Det hjelper ikke. Skatt blir det okke som. Å operere med to mobiltelefoner er uaktuelt. Jeg har hatt samme nummer i snart 7 år, så de fleste jeg er i kontakt med kan dette nr.

Jeg ønsker regjeringen lykke til med sine kreative skatteutspill og venter i lengsel på det neste.  Skattlegging for privat bruk av kulepennen som jobben har betalt kan jo være noe å tenke på.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Regjeringens Sp-statsråder Odd Roger Enoksen og Terje Riis-Johansen sørget for at bedriftene de er eiere i betalte ut ekstraordinært stort utbytte i år. Ja, det skattetilpasning, sier de to til DN. I likhet med tusenvis av andre som i de to siste årene har ventet på skatteskjerpelsen og har tilpasset seg.

Norges Bank anslar at 40 milliarder av uttatt utbytte er satt tilbake i bedriften i form av lån eller kapitaltilskudd. Dette er også en form for tilpasning eller utsettelse av skatten til det kommer nytt regime.

Børge Brende trodde det var regjeringen Bondeviks gode næringspolitikk som bidro til at vi per. september hadde en økning i antall nye bedrifter på 20% i forhold til 2004. Han skrøt mye av det i valgkampen. Feil! Grunnen er igjen skatteplanlegging. De fleste av de nye ASene skal ikke drive vanlig virksomhet. De skal ikke produsere noe og de skal ikke ha ansatte. Grunnen til at de opprettes er at dersom en privatperson selger sine aksjer, beskattes han fullt ut. Eier et AS de samme aksjene, så betales ikke skatt. Derfor har man høytrykk på å etablere holdingsselskaper som kun skal eie aksjeposter. Det blir ikke mye nyskapning av det.

Dette er den samme leksa om at og om att. De virkelig rike planlegger  hvordan de skal slippe unna på den mest mulig profitable måten. Kristin Halvorsen skal få seg en stor overraskelse dersom hun regner med å få inn sine 5 milliarder på utbytteskatt neste år. Det tror jeg blir en grov skivebom.

Slik går det når man ikke har stabile rammevilkår for norsk næringsliv. Da brukes alt for mye tid på kreative skatteløsninger og alt for lite på kreativ produktutvikling. Når skal det bli like "fint" å tjene penger på å lykkes i næringslivet som å løpe etter ei lærkule på en gressmatte? 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå tror jeg de aller rikeste menneskene i Norge sitter og ler seg krokete i Åsen og på Bygdøy. De har hørt på Kristin Halvorsen og Heikki Holmås som forklarer at de har innført en saftig utbytteskatt som skal flå de rike. Nå skal de få betale. Hvor dum går det an å bli. Det verste er at jeg tror at våre velmenende, naive politikere tror på dette.

For det første ble utbytteskatten foreslått i budsjettet til Bondevikregj. For det andre så finnes det noen elegante smutthull som gjør at våre rike ikke mister nattesøvnen. De som har fulgt med har sett at de rike har tatt ut rekordutbytter i år. Tobakk-Andresen og Hagen i milliardklassen. Disse pengene har man pløyd tilbake i selskapet som aksjekapital. Man kan så senere ta ut dette ved å nedskrive aksjekapitalen. Skattefritt. Enkelt og greitt. En annen løsning er å betale utbytte til et aksjeselskap. Det er nemlig ikke skatt på utbytte mellom aksjeselskap. Så står disse pengene og godgjør seg til skatteadvokatene har funnet det riktige smutthullet og vips så de skattefritt utbetalt til eierne.

Man må nesten være politiker for ikke å se hvilke muligheter rike mennesker har for å unngå skattebetaling. Disse menneskene styrer faktisk landet vårt. Nattesøvnen er i fare, men ikke hos de rikeste.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende