Vox populi

Det måtte jo komme. Kjendis.no var en varslet ulykke. Jeg konstanterer at panikken har grepet ledelsen i det tidligere kultur-radikale avishuset og nå griper ethvert halmstrå som flyter forbi. Jeg aner de dyrt kjøpte rådene fra Boston Consulting Group. Kjendiser selger. Se på Se og Hør og Her og Nå. Ta opp konkurransen. Pupper og fotballspillere, Idolvinnere og tapere i skjønn forening. En kjendis er en kjendis er en kjendis.

Hvor lenge kan bobla vare. Hvor lenge orker det norske folk å bli kvalt langsomt i denne suppa av totalt uinteressante mennesker hvis eneste egenskap er deres eget behov for oppmerksomhet.

Dagbladets forfall både på papir og nett er meget tydelig. I lang tid har nyhetsstoffet blitt så nedprioritert at det nå får plass i et ukentlig bilag med det talende navnet Memo. Fra latin betyr "som bør huskes" Ja, når nyhetene kommer en gang i uken, så bør de huskes.

Dagbladets ulykke er deres dårlige forsøk på å kopiere VG. I stedet for å dyrke sin egenart og ikke minst utvikle en lang tradisjon i å ha de beste skribentene. Min opplevelse preges av Arve Solstads regime. Storoksens buldrende grep på en journalistikk som jeg hadde glede av selv om den irriterte meg like ofte.

I stedet har vi fått nisjepregede aviser som har tatt opp i seg noe av Dagbladets styrke og spist av lasset. Kan nevne Morgenbladet, Dagens Næringslivs gravende reportere på sitt beste blant flere. At de gjenværende gode pennene er blitt slitne viser Sissel Benneche Osvolds ytring: Blogg, blogg til fulle. (Jeg har tatt for meg henne i en egen blogg)http://www.vgb.no/2176/perma/44050/

Dagbladet er nå for meg snart en krysning mellom Forbrukerrapporten og Søndag Søndag. Selv sexannonsene hadde de ikke ryggrad til å fjerne. Bunnlinjen var viktigst når det kom til stykket.

Dagbladet satser tydeligvis det meste på nettet. Problemet med det blir å generere cash nok til å drifte de øvrige aktivitetene. De har valgt en risikabel strategi ved å velge kjendisstoff som andre er bedre på og nyhetsstoff i eget magasin. Jeg er ikke sikker på at Dagbladet er spreke nok til å gå ned i spagat og komme opp igjen fra den. Jeg synes bare det er så ufattelig trist at det ikke kunne blitt noe mer enn dette. Jeg orker ikke mer Aylar og andre kjendiser hvis fremste fortrinn er den uendelige tomhet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Når det meste søkte ordet i ordbok.no er et populærord for det kvinnelige kjønnsorgan som begynner med f og slutter på itte, da begynner jeg å lure. Siden det tilsvarende mannlige kjønnsorganets ord på hele tre bokstaver også er ett av de mest populære, da begynner det å demre.

Det må være noen som tror at dette er en en søkemotor der man kan finne sider av mer dubiøs opprinnelse. Noe annet kan det ikke være, vel?

Hvis det ikke er det, så gremmes jeg virkelig. Står det så dårlig til med norsk-kunnskapen at man må slå opp ett ord med tre bokstaver.  Eller er det noen som kødder med ordbok.no?

Du kan se oversikten over søkeresultatene her: http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbokstatistikk.cgi?s=bokmaal

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er en av overskriftene hos Dagbladet.no i dag. 

Fenomenet som kalles frotteurisme hos sexologene er i følge den kjente dobbeltsexologen, Espen Esther Pirelli Benestad noe som har erigert også i det norske samfunnet. Man finner dette tydeligvis på steder med køer der folk må stå som sild i tønne.Som på t-banen eller trikken. 

Er det derfor det heter "En sporvogn til begjær", kanskje.

Jeg trodde problemet var at man aldri kom på trikken.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja vel, du ble litt nysgjerrig. Oppildnet av det siste døgnets eksesser i bloggen, vil jeg gjerne bidra med litt dyresex, eller nesten-sex.

Historiens hovedpersoner er Laban, min trofaste turvenn og en UTML (uidentifisert tispe med løpetid). De som kjenner rasen Labrador vet at det er to lyster som er dominerende: matlyst og sex. Av og til i omvendt rekkefølge. Sånn som nå. I nabolaget har en yndig hundedame markert at hun er klar for å føre slekten videre. Dette signalet har Laban fanget og lagret i hjernebarken.

De liflige duftene som kun en hund kan kjenne på kilometers avstand er i ferd med drive Laban fra forstanden. Han piper, uler, løper til vinduet, må ut på terrassen. Ja, han oppfører seg nesten som et hvert annet kåt mannfolk. Det er ofte ikke langt mellom to- og firbente. Da vi skulle gå vår faste turløype i ettermiddag hadde damen gått i forveien. Skrekk og gru.

Nesa i bakken og der ble den i over 1 time. Ingen ting kunne forvirre ham. Ingen lystring av fars kommando, selv ikke en møtende hund som vanligvis ville ført til vill leking, kunne stoppe Adonis på vift. 35 kg kilo labrador er kun konsentrert om en ting: SEX!!! Hver muskelfiber i kroppen står spent som en buestreng. Nesa fortsatt plantet solid i damens fotefar. 1 times vill kamp for å nå igjen lekkerbisken. Normalt har vi tid til å hilse på både naboer og andre hunder. Ikke i dag, det dreier seg kun om å føre rasen videre.

Testosteron-maskinen må til slutt innse at det ikke blir noe på ham i dag heller. Resignert vender han snuten mot matskålen, akkurat nå som et lite plaster på såret. Men i morgen, da….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dagens julebordtradisjon følger en rett oppadstigende linje fra våre forfedres vinterblot. Maten og bordskikkene har fått et ørlite raffinement, men grunnprinsippene er de samme. Nå som da, flyter det av mat i ulike kategorier og konsistens. Og det drikkes. Det drikkes mye.

Det kan ha en sammenheng med at det er hele årets opparbeidede frustrasjon og aggresjon som topper seg denne ene kvelden og som godt akkompagnert av overstadig kontakt med breibygdenes poteter i flytende form gjør at vi får det samme motet som Eirik Blodøks og co fikk for 1500 år siden. Da strammer yngstemann på lageret seg opp for å ta årets oppgjør med ledelsen. Reiser seg ustøtt og holder en flammende tale på vegne av oss underbetalte og overarbeidede. Fortvilte sidemenn og kvinner forsøker å trekke i jakkeskjøtene for å få til en rask retrett. Den uheldige taler svinger seg imidlertid til de oratoriske høyder og har på noen få sekunder gått gjennom hele organisasjonskartet og fått sagt sin mening om kompetansenivået. Brått blir han innhentet av virkeligheten og setter seg med et brak. Nå må han drikke for å glemme og sirkelen er sluttet.

Bordskikkene er som sagt litt mer raffinert, men når rakfisk, lutefisk, pinnekjøtt og ribbe fordeles ujevnt utover tallerken kombinert med en stigende rus, kan det være vanskelig å få alt levert på riktig sted. Den nye dressen får stadig flere innslag av ubestemmelig karakter. Når tiden er inne for karamellpuddingen og/eller multekremen, er skjegg og slips fylt med de underligste kombinasjoner. Slipset er så velfylt med kveldens eksesser at det fint kan henges ut til fuglene.

De amorøse forhold i firmaet blomstrer på en slik kveld. Når den lille grå musa på lønningskontoret pluselig opptrer i en ettersittende sort kjole med cleavage som et vestlandsk fjellparti, skjer det noe med gutta. Sevja stiger og tangoene blir flatere og flatere. I de mørke krokene snakker man i munnen på hverandre på en måte som gir inntrykk av at måltidet ikke er helt slutt ennå. En av damene på regnskapskontoret som er født i Overvektens tegn, gir etter sin 5. Cosmopolitan sterkt uttrykk for at det er alt for lite sexpress på jobben og går fysisk til håndgripeligheter på en av de yngste gutta. Hun gir begrepet sex-trakassering et nytt ansikt.

Natten går langsomt mot dag og nattklubbene som har nektet følget adgang, blir flere og flere. Da kommer kveldens høydepunktet: drosjekø. Gutta som har drukket seg til overmot klarer ikke til enhver tid å holde balansenervene under kontroll. Det resulterer fort i at man tråkker litt på eller dulter til sidemannen. Det har som regel en eksplosiv effekt. Da våkner urmannen i oss til liv. Han som vokter sitt territorium som en brunstig hannulv. Du må ikke komme her og komme her.  Og når man står der og nyter de siste dråpene fra lommelerka kommer slaget som bidrar til kveldens siste drink: Odals-campari. Like deler neseblod og hjemmebrent. Blålysene flerrer nattehimmelen og fra marjas dype bakseter går turen til kost og losji på statens regning. Neste år er det på´an igjen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende