Vox populi

Velferd er vel det ordet som blir gjentatt flest ganger foran en valgkamp. Alle politikere prater mye om hvor bra det er, eller skal bli, avhengig om de er i posisjon eller opposisjon.

Samtidig må de samme politikerne være blinde om de ikke ser at stadig flere mennesker opplever å falle utenfor velferdssamfunnets rammer. De må gå en canossagang fra det ene offentlige kontoret til det andre for å få det de har krav på- Man kan ha opptil 5-6 forskjellige saksbehandlere å forholde seg til.

At dette føles nedverdigende kan vel alle innse. Er du ikke fattig før du faller utenfor, så blir du det garantert. Vi får flere og flere fattige. Dagens veiledende sats for enslige sosialklienter er 4140,- pr. måned. Ikke lett å klare seg på det. Når politikerne år etter år ser på at stadig flere faller utenfor, hvorfor forsøker ikke en radikal omlegging?  

Har det sosialdemokratiske velferdssamfunnet, utviklet av etterkrigstidens ønske om likhet og frihet spilt fallit.

Er det på tide at vi diskuterer en total reformering?

En måte å gjøre dette på er å gi alle innbyggere en ”borgerlønn” eller hva det måtte kalles. La oss si at den skal være på nivå med minstepensjon ca. 110 000 kr. Denne lønnen gis til alle uansett inntektsgrunnlag og om vedkommende har arbeid. I tillegg innføres en flat skatt fra første krone. Beregninger viser at en flat skatt for både person- og bedriftsbeskatning på 33-35% vil innbringe det samme i totale skatteinntekter som vi får i dag.

Dette ville erstatte de fleste andre kontantytelser, som studiestøtte, arbeidsledighetstrygd, pensjon, kontantstøtte og sosialstøtte, det kan finnes en masse varianter, basert på de skisserte grunnprinsippet. Vi vil få en progressiv omfordeling til de som har minst. Man vil avskaffe fattigdom og folk vil slippe ydmykelsen.  

Omleggingen vil selvsagt gå ut over middelklassen og de rike. De vil ikke få de økte pensjons og trygdeytelsene lenger, men de kan ordne seg gjennom egne forsikringer.

Selvsagt krever forslaget grundige utredninger, men hvorfor ikke gjøre disse utredningene nå mens vi har råd til det. Kanskje vi ville få mer tid til hverandre, til å delta mer i samfunnslivet og i frivillig arbeide. Staten signaliserer at du må ta et ansvar for å utvikle ditt eget liv dersom du vil lykkes.

Det den imidlertid gjør er å gi deg en meget sterk trygghet i bunn for de valgene du ønsker å ta. Du skal slippe å fylle ut papirer for å få dekket de nødvendige behov. Vi stoler også på at du bidrar med noe samfunnsnyttig selv om du bare hever borgenlønn.

Det er ikke sikkert at dette er riktig resept, men hvorfor kan vi ikke prøve å finne noen svar på det?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende