Vox populi

At Redningsselskapet ikke står høyt i kurs blant sine tidligere støttespillere langs kysten viser følgende:

I min "gamle" lokalavis, viser de i dag et brev fra en ung gutt: Joakim som har forsøkt å selge kalendere for selskapet. Han returnerte alle kalenderene med følgende tilbakemelding: «Eg sender tilbake desse kalendrane. Det er umogleg å få selt dei, dører blir smelt i andletet på meg og eg får mykje drit slengt etter meg», 

Tenk det. Det har altså gått så langt at sindige, rolige mennesker fra Sunnfjord, som normalt har åpnet lommebøkene sine for den gode sak,  har blitt så opprørt at de lar frustrasjonen gå ut over en mindreårig, uskyldig gutt Hans eneste "forbrytelse" er å hjelpe selskapet med å selge kalenderen deres.

Dette er en god illustrasjon på at dersom det ikke umiddelbart blir ryddet opp, så er all goodwill borte. Både ledelse og styre må avgå umiddelbart for å få reist det nye Redningsselskapet på beina. Pågår dette tullet stort lenger, så vil skaden være uopprettelig. 

Takk og pris for at Erik Bye slipper  å oppleve dette.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Den stolte organisasjonen er nær skipbrudd. De som siden 1891 har vært kystens reddende engler trenger selv redning. Organisasjonen som har fostret de beste av de beste. Disse uredde sjømenn som uten å tenke på egen sikkerhet og eget liv sto inn mellom brottene for å redde en sjøfarende fra den visse død. Nettopp disse flotte representantene for det ypperste av sjømannskap landet har sett, har skapt organisasjonens ry. Derfor har velviljen fra kystende til kystende vært stor.

Fiskere og andre sjøfarende har stolt på at Selskapet ville komme dem til unnsetning. Det var aldri noe tull med Redningsselskapet. Derfor har også givergleden vært stor, lommebøkene har åpnet seg lett for havets helter.

Jeg skal ikke skifte vær eller vind, jeg vet ikke noe mer enn det jeg ser og hører i mediene. Jeg ser imidlertid ei skute som er i urent farvann og der kapteinen har gått fra borde. Reservekapteinen som er leid inn får fyrstelig betalt: 210 000 i måneden. Det forstår ingen av giverne. Hvorfor skal sliternes penger, en minstepensjonist siste krone gå til en overbetalt redningsmann? Dette forstår ikke grunnfjellet blant Redningsselskapet. Også de rike giverne, skipsredere og andre pengesterke mesener reagerer på rotet og holder tilbake donasjoner.

Konflikten er så dyp og bitter at skal skuta unngå skipbrudd i det urene farvannet, må hele styret gå. President Magnus Stangeland må være klok nok til å innse at godt sjømannskap nå er å legge personlig prestisje til side, gå fra borde og overlate skuta til en person som kan ta den inn i smult farvann igjen. Hvis ikke, forliser Redningsselskapet og kyst-Norge står uten sine redningsmenn. Kan du leve med det Stangeland?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende