november 12th, 2005
Radiotanker
Jeg er en radiofan. Denne fasinasjonen går tilbake til oppveksten. Som 56-årgang var radioen første møte med etermediet. Ennå sitter de gode minnene fra lørdag ettermiddag og Barnetimen, fast i hjernebarken. De trygge gode stemmene til Kirsten Langbo, Ingebrigt Davik, Vidar Sandbeck, Anne-Cath Vestly og Alf Prøysen. Ingen konkurranse med MSN, nettspill eller Playstation.
For ikke å snakke om den første famlende søkingen etter det forjettede land. Først forbi Hilversum og Kalundborg, før vi tilslutt fant det: Radio Luxembourg på bølgelende 208. Tony Hall og Tony Brandon og hans dj-kolleger loste oss gjennom popens nyheter. Det var spennende og en helt ny opplevelse som ga oss en duft av den store verden.
På lørdagskvelden var det Store Studio med Leif Rustad og Rolf Kirkvaag der hele familien benket seg rundt radiokabinettet. Radioen ble en viktig del av hverdagen og har fulgt meg senere. Nå blir det en lett blanding. Ofte P4 om morgenen. Jeg er stor fan av Tor Andersen og hans lette, uhøytidelige måte å lede programmene på. På vei til jobben svitsjer jeg til P2 og politisk kvarter 0745. Jeg må ha med meg Dagsnytt 18. De har gode journalister som ofte stiller de riktige spørsmålene til politikere og andre maktmennesker. Det blir en anledning til å gå i dybden.
I helgene blir det litt ritualer. Lørdag morgen når Laban (verdens flotteste Labrador) og jeg går morgentur er det sammen med Margrethe Holst og Musikk-kabalen. Vi prøver å løse oppgavene mens vi går og klarer det ofte om vi da ikke sporer helt av. Ukeslutt prøver jeg også å få med, men rosinen i pølsen bare må jeg høre: Hallo i uken. Deres intelligente, ironiserte harselering med politikere og harselering er nesten alltid følge på dagens andre tur. Søndag morgen blir litt av det samme med Sølvsuper på morgenen. Interessante portretter med mennesker som har levd en stund. Senere på dagen på neste tur, prøver jeg å tilpasse det med 20 spørsmål. Knut Borge, oratorisk primus motor og et godt sammensatt panel bidrar til ellevill underholdning i forsøkene på å komme frem til et riktig svar. En annen favoritt er Herreavdelingen. Herrene Yann Friis og Finn Bjelkes lett fabulerende absurditeter når de store høyder når også Ingrid Bjørnov kommer innom. Intelligent humor på høyt nivå.
Nettradio har gitt en enestestående mulighet til å høre programmer enten i reprise eller fordi jeg har vært opptatt. I tillegg blir det en del nettradio på jobben ettermiddag/kveld.
Alt dette har bidratt til et sterkt kjærlighets- og avhengighetsforhold til mediet. Jeg er glad i radioen og håper vi får et langt og godt samliv fortsatt.