januar 15th, 2006
HVEM SKAL BESTEMME OVER LIV OG DØD?
Foto: Lægeforeningen.
Først en liten advarsel: Dette innlegget blir langt. Det inneholder også en del linker for videre lesning for dere interesserte.
Det jeg vil fokusere på, er en viktig institusjon som har mer innflytelse over helsevesenet enn de fleste er klar over.
Sannsynligvis er den ikke så veldig kjent for mange heller, fordi jeg har ikke sett noen blogger om helsevesenet her på VGB som har omtalt det så langt. Jeg snakker om Nasjonalt råd for prioriteringer i helsetjenesten.
Jeg synes det er viktig å fokusere på det fordi politikerne har overlatt noen av sine viktigste oppgaver til dette rådet. Det er utrolig mye spennende lesning for en som er opptatt av å se på strukturer, makt og innflytelse på viktige områder av vårt samfunnsliv. Jeg har tilbrakt noe timer med det og det har motivert meg til denne bloggen.
Jeg har både skrevet og kommentert helsevesenet i ulike sammenhenger her på VGB, jeg tror noen synes jeg har et for positivt syn på helsevesenet og at jeg til enhver tid forsvarerer det. Det er ikke riktig! Det foregår ting som absolutt fortjener kritisk omtale og som må frem i lyset, og jeg synes flere av dere gjør det på en konstruktiv måte.
Det jeg prøver på innimellom, er å ta en "helikoptertur" . Utsikten ovenfra er litt annerledes enn når jeg står på bakken. Derfor kan mine kommentarer oppleves vel positivt innstilt. Jeg blir fortsatt ikke overbevist om at kritikkverdige enkeltsaker rokker ved min hovedpåstand om at vi har et godt fungerende helsevesen, men som har noen utfordringer.
Prioriteringsrådet peker på noen av disse og må derfor lyttes til. Litt om rådet først: Her ligger linker:
Rådets hjemmeside
Prioriteringer -
Mandat –
Medlemmer.
I Sosial og Helsedirektoratets definisjon heter det "Prioritering betyr å sette noe foran noe annet Det innebærer å rangere pasienter og tjenestetilbud. Direktoratet har ansvar for å bidra til gode prioriteringer i norsk sosial og helsetjeneste."
Er rådet opprettet for å spare politikerene for å ta smertefulle valg som velgerne vil konfrontere dem med?
Det er en kjensgjerning for de fleste at vi må prioritere i helsevesenet. Det innebærer at vi må velge noe foran noe annet. Det finnes ikke nok penger til å få et 100% fungerende helsevesenet som kan behandle alt og alle. Det finnes ikke nok leger, ikke nok sykepleiere eller nok senger.
Daglig utvikles det nye behandlingsformer, nye medisiner godkjennes og vi som pasienter krever mer av det offentlige. Sterke pressgrupper står bak og ønsker å få sitt syn gjennom. Legemiddelindustrien med sine enorme markedsbudsjetter har en effektiv og mektig lobby som prøver å påvirke til å velge akkurat deres behandlingsmetod og akkurat deres legemiddel.
Et dilemma som har dukket opp nå, er et spørsmål fra Helse Vest som går ut på at 320 kvinner med brystkreft kan få en bedre behandling om vi er villig til å bruke 100 millioner ekstra på nye metoder. Helse Vest spør om dette er rettferdig og om det er riktig at de får denne behandlingen. Implisitt, på bekostning av andre pasientgrupper om vi ikke er villig til å yte 100 mill. ekstra. I dette tilfellet gir ikke Nasjonalrådet konkret råd men henviser til en videre debatt i full offentlighet.
Grunnen til dette kan være at de er klok av skade. De ga tidligere et klart råd om å prioritere barn lavere i behandligskøen. Da ble det bråk i media. En samlet politikerskare hadde fastslått at barna ikke på noen måte skulle vente lenger på behandling, Poenget til Prioriteringsrådet – om at det var verre for eldre å vente – ble borte i støyen. Dette er kanskje grunnen til at rådet nå overlater konklusjonene til en bredere debatt.
Dersom rådene deres om prioritering føles umulig å følge, kan man ikke fortenke rådet i at man ønsker at Helsedepartementet bringer det videre.
Kan vi regne med at Helseminister Sylvia Brustad er i stand til å få igangsatt debatten? Er politikerne interessert i å ta de vanskelige valgene og er de villig til å stå for sine valg. Jeg skjønner at politikerne ønsker at noen skal vurdere pro et contra og gi dem sine anbefalinger, men når de samme politikere ikke tør/vil ta konsekvensene har vi en utfordring.
Diskusjonen om rådets prioriteringer må foregå i ulike organer, den må bringes inn på Stortinget, selv om det er mot politikernes ønsker. Debatten må holdes igang slik at alternativene kommer frem og blir debattert.Hele prosessen rundt et statsbudsjett er preget av tvang. Politikere må ta beslutning på bakgrunn av debatt om de liker det eller ikke.
Prioritering handler om å velge noe foran noe annet og prioriteringer i det norske helsevesen kommer man ikke utenom. Det dreier seg når man setter det på spissen: Hvem skal bestemme over liv og død!