Vox populi

Det har dessverre rent en del blod i gatene siden min siste post om situasjonen i Irak:   ”USAs totale fiasko i Irak – kan den føre til borgerkrig?

Jeg mener svaret er ja!

Det som foregår i Irak i dag bærer borgerkrigens preg. De sekteriske voldshandlingene mellom shiaer og sunnier  eskalerte etter bombeattaket mot den hellige moskeen i Samarra. Daglig kommer det melding om angrep mot shiamuslimene. 

 
En kort oppsummering av blodbadet:

13. april : En bilbombe dreper 13 i en shiadominert bydel i Bagdad

12. april:  25 drept i bombeangrep mot shia-moske

7. april:   Mer enn 85 drept i et trippel selvmordsangrep mot shia-moske

2. april    USAs militære styrker melder at 1313 sivile irakere har blitt drept I sekteriske kamphandlinger i mars.   

Samtidig kommer det daglige meldinger om henrettelsesaktige drap hver eneste dag.

BBC melder i dag at minst 65 000 irakere har flyktet fra sine hjem på bakgrunn av volden mellom shia og sunni-muslimer.

Mobiltelefoner er blitt et viktig ”kampvåpen”. Man sender truende meldinger og i noen tilfeller grusomme videofilmer  som skremmer folk til å flykte.

Den store utfordringen er at militser og dødsskvadroner har fått anledning til å etablere seg og viser nå sin blodige styrke. Både USAs nåværende ambassadør Zalmay Khalizad  og Paul Bremer ser nå denne overhengende faren. Problemet oppstår imidlertid dersom USA må konfrontere sine "venner" i  militsaen Badr og den kurdiske peshmerga.

Frykten er at man nå ser starten på en etnisk rensing. Vi har hatt det i vår europeiske bakgård og sett konsekvensene av det.

Statsminister Ibrahim Jaafaris sjanser til å fortsette som statsminister er nå redusert til et minimum. Det har gått 16 uker uten at man har klart å etablere en funksjonsdyktig regjering. USA har mistet tillit til at han kan gjennomføre en etablering av en styringsdyktig regjering i følge en artikkel i Der Spiegel.

Medlemmer av Shia-partiene som nominerte ham som statsminister og som har backet ham i over 2 måneder, jobber nå på overtid for å løse situasjonen. De er under et voldsomt press fra sine religiøse ledere, fra irakisk media og USA og England, for å vurdere om de skal velge en annen kandidat.

Jaafaris har vært handlingslammet i ukevis og det er bakgrunnen for at Shiaene søndag opprettet en tre-manns komite som skal samtale med øvrige grupper for å få deres synspunkter.

Etter valget i desember ble shiaene den største gruppen i parlamentet, men med mindre enn halvpartene av setene måtte de finne allierte. Det er felles forståelse i alle grupper at Irak trenger en regjering som samler nasjonen, oppretter sikkerheten og unngår borgerkrig.

Jaafaris håp om en samling ble knust da Dhafir al-Ani, talsmann for Iraqi Accordance Front (største Sunni-arabiske blokken) fortalte komiteen at de burde komme opp med nye navn.

Samtidig ga president Jalal Talabani, som leder av Kurderne samme beskjed på vegne av den kurdiske alliansen. Presidenten har omtrent ikke hatt relasjoner til statsministeren de siste månedene. Det er et talende tegn at da de deltok i begravelsen til kong Fahd av Saudi-Arabia i august og FNs møte i hovedforsamlingen i september, så fløy de i hvert sitt fly.

Den fjerde gruppen i parlamentet, den sekulære blokken som er ledet av Ayad Allawi er også mot statsministeren og da er han egentlig satt sjakk matt.  Det er bare spørsmål om tid før en ny statsminister er valgt.

Men hvordan kunne det gå så galt?

Noe av svaret kommer fra noen av toppene fra militæret i USA. Allerede i et intervju med 60-minutes i CBS 21. mai 2004, kommer den ikke ukjente generalen Anthony Zinni med et utspill som ikke er til å misforstå: ”They`ve Screwed up”.

Et relativt udiplomatisk språk, der han ikke legger noe i mellom. Og ”they” er en kjerne i det Hvite Hus og Pentagon, som han definerer som de neo-konservative som så invasjonen som en mulighet til å stabilisere amerikanske interesser i regionen, samt å styrke Israels posisjon. Han navngir dem også.: Paul Wolfowitz, Douglas Feith, Richard Perle, Eliot Abrahams og Lewis ”Scooter” Libby. Sistnevnte gikk av som følge av beskyldningen om at han outet en CIA-agent.  Zinni hevder at de som politiske ideologer ”kidnappet” amerikas politikk mht Irak. Han sier også at dette var en krig som de sivile ønsket, ikke de militære.

I boka si ”Battle ready”, skrevet sammen med Tom Clancy sier han: ”

In the lead up to the war and its later conduct, I saw at a minimum, true derelicion, negligence and irresponsebility, at worse, lying, incompentece and corruption”. Rene ord for pengene.

Han går også langt i å anbefale Rumsfeld og Wolfowitz til å trekke seg tilbake. Han er ikke i tvil om hva han selv hadde gjort i samme situasjon. Om hvorfor det gikk galt sier han:

”Vi hadde for lite mannskap. Generalstaben mente at man trengte minst 300 000 mann for å kunne ta kontroll over situasjonen, kontrollere sikkerhet, patruljere gatene, forhindre plyndring og hevndrapene samt forhindre gjenger og milits fra å utvikle seg.

Forsvarsminister Donald Rumsfeld mente imidlertid at jobben kunne gjøres med færre menn og hightech-våpen, derfor fikk man 180 000 mann.

Anthony Zinni var commander-in.chief in United States Central Command, samme stilling som Gen. Norman Schwarzkopf før ham og Gen. Tommy Franks etter ham. Altså ingen nobody i militæret.

Det samme ropet at Rumsfeld bør gå, forsterket seg i går, da Army Maj. Gen. John Bastiste som var kommandant for 1st Infantry Division i Irak 2004-2005 sa i et intervju:

”We need leadership up there that respects the military as they expect the military to respect them. And that leadership needs to understand teamwork”. 

Batiste  sier at mange av hans kolleger føler det same. Det er kjent at Batiste var tilbudt en forfremmelse til 3-stjerners general og nr. 2 i Irak, men takket nei til å tjenestegjøre under Rumsfeld.

Batiste har fått følge av to nye "top brass" de siste dagene. Nylig avgåtte generalmajor i Hæren, John Riggs og generalmajor Charles H Swannack jr føyer seg inn i rekken av høytstående militære som mener at Donald Rumsfeld bør trekke seg. Presset har blitt så sterkt at det Hvite Hus i går måtte gå ut med en melding om at Rumsfeld selvsagt hadde presidentens fulle støtte. 

Riggs mistet forøvrig en stjerne og måtte fratre i fjor, offisielt fordi han hadde vært slepphendt med kontrakter i Irak, svært mange mener at den egentlige årsaken er at han var for fritt-talende overfor Donald Rumsfeld mht til troppestyrkene i Irak og Afganistan. Se forøvrig linken over.

I mens flyter blodet i gatene og man er langt unna en stabil situasjon. En tredeling av Irak kan i verste fall bli resultatet og med et tett samarbeid mellom Iran og den shia-arabiske delen i sør er bildet svært uoversiktlig. Skremselsbildet av et nytt Libanon flytter stadig nærmere.

Den nye regjeringen har kort tid på seg til å etablere et samarbeid som kan være med på å stabilisere situasjonen.

Oppdatert 14. april kl. 0842

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg ser i media i dag at du skal få deg firmabil betalt av Stortinget/oss skattebetalere. Siden du er så godt i gang, tror du jeg kunne få hengt meg på ordningen om å få en firmabil betalt av skattekronene mine. Den jeg har nå er snart 10 år gammel og begynner å bli litt sliten.

Jeg skal til og med vurdere å stemme FrP om du fikser det. Jeg har betalt ganske mye skatt opp gjennom årene og selv om jeg ikke er stortingspolitiker eller parlamentarisk leder, så burde det vel være mulig å få til en ordning. Dere kan godt gjøre et hemmelig vedtak på det, bare ikke media får snusen i det.

Siden dere i FrP vil at vi skal betale mindre skatt og avgifter, så er det jo viktig at vi får mest mulig igjen for de kronene vi betaler. Da synes jeg det bare er rett og rimelig at du får din bil finansiert av oss, men ikke glem oss vanlige folk da Siv.

Jeg synes forøvrig at VG og de andre mediene er skikkelig slemme mot deg. Hvem i alle dager har lekket det hemmelige vedtaket? Det kan vel ikke være Carl Ivar som er litt misunnelig?

Det er så lett for politikere å miste fotfestet når lønnen øker og frynsegodene står i kø. Det må du love oss at du ikke gjør, Siv. Du må ikke bli som de andre, hører du Siv?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

SV har fremstilt seg selv som vinnere i og med at de har fått gjennomslag for vern av en flere omstridte felt da de fremla Forvaltningsplanen.

Dette er spill for galleriet og et fordekt forsøk på å unngå at SV skal sitte igjen med svarteper.

Hvordan kan jeg hevde dette? Så langt har jeg hentet min informasjon om verneplanen fra det media har fremstilt. Men norske journalister er late og gidder ikke få med seg alt. Den som satte meg på sporet, var Frank Årebrot som i Politisk kvarter på NRK kom med et kryptisk: ”Se på seismikkaktiviteten – den har journalistene oversett”.  Som sagt så gjort. Forvaltningsplanen ble lest med egne øyne, ikke bare gjennom filteret til en journalist.

På side 123-125 finnes det man leter etter. Her er de enkelte feltene som vernes nevnt og under Nordland VII og Troms II finner man litt kryptisk.

Sitat: ”Geologisk kartleggingsarbeid skal gjennomføres i området i regi av Oljedirektoratet.  Dette innebærer blant annet seismikkinnsamling”

Ja vel, det kan forklare at støyen fra oljeselskapene har vært ganske lav. De får jo anledning til å samle inn nødvendig seismisk informasjon om feltene slik at man har beslutningsgrunnlaget klart når fredningsperioden er over. Det innebærer i praksis ikke noen særlig utsetting og er langt unna vern. Oljeselskapene står klar til å bore når verneperioden er over og de har maksimalt mistet ett år.

Det merkelige er at "mainstream-media" ikke har fått med seg noe særlig av dette, mens Vesterålen Online, har en god dekning

Hill Martha Solberg legger ikke skjul på at seismikkinnsamling har vært viktig for AP. Fra SV er det talende taust. Dette er ikke nødvendigvis noe man skryter av. Og hvor i h….. har Fredric Hauge gjemt seg?

Jeg vil se den politikeren som setter foten ned for leteboring dersom seismikken gir informasjon som tilsier stort potensiale for olje og gass. Det har ennå ikke skjedd at et oljeselskap har blitt nektet prøveboring der man har påvist olje/gass. Og det kommer ikke til å skje her heller.  Helen Bjørnøy – du bløffer!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Bakgrunnen for spørsmålet er flerdelt og er en antydning av å se et mønster i vår politikk eller mangel på sådan. Det startet med Kristin Halvorsens mildt sagt klønete boikottutspill, der Jonas Gahr Støre fant det opportunt å sende et brev til Condi for å klargjøre den offisielle norske politikken Et brev som også inneholdt den famøse betegnelsen "Israels forsvarbare grenser".

Så har Gahr Støre ventet og ventet på hva EU og ikke minst USA skulle gjøre med støtten til det palestinske selvstyret. Etter at avgjørelsen var tatt i Washington kunne Gahr Støre komme med sin.

Har Norge egne meninger i Israel-Palestina-konflikten eller er den diktert av Condi og George? Har Jonas fått et brev eller en telefon fra Condi?

Norge har på ett punkt skilt seg fra USA og EU, og det er at de ikke baserer seg på EUs liste over terrororganisasjoner, men bruker FNs. Den klassifiserer som kjent ikke Hamas som terroristorganisasjon, men dette har jo ikke gjort noe utslag i praktisk politikk.

I et intervju på NRK Dagsnytt i går, sa Gahr Støre atbegrunnelsen var at Norge ikke kunne støtte en palestinsk regjering som hadde som mål å utrydde Israel, og at Norge med sin holdning ville få partene tilbake til forhandlingsbordet.  Ja, vel. Nå har vel aldri en svekket og presset part vært en god forhandlingspartner.

Kanskje kunne det være på sin plass med en melding til USA fra Gahr Støre. En melding om at USA burde gi holde tilbake noe av  støtten til Israel på 2,9 milliarder dollar om de ikke trakk seg ut av okkupert område? Hvorfor denne ensidigheten?

Vi vet at okkupasjonen og stengning av grenser bidrar til at Palestina ikke får eksportert sine varer, men må produsere for lokalt marked. Da Israel stengte grensen til Gaza og Vestbredden i september 2000, mistet 102 000 palestinere jobben over natten. Dette bidro selvsagt til at etterspørselen etter varer ble redusert. I dag er det den arbeisstyrken som mottar lønn fra selvstyremyndigheten som står opprettholder etterspørselen. Den kan nå forsvinne i og med at EU, USA og Norge stenger kranene til regjeringen og selvstyremyndighetene. I tillegg holder Israel tilbake toll og moms som i 2005 utgjorde 750 millioner dollar.

Fravær av økonomisk støtte til den palestinske regjering vil bidra til at 135 000 mennesker og deres familier ikke får lønn. Det innebærer at bla. a. helse- og skolevesenet kan kollapse.

Humanitær bistand vil i stor grad fortsette som før, i hvert fall inntil videre. Hva dette innebærer vet vi ikke, men at det fører til en mer desperat situasjon der selvstyremyndigheten kan knekke sammen og der økt lovløshet og anarki oppstår. Det er heller ikke noen entydig Israelsk politikk. Forsvarsminister Shaul Mofaz gikk imot beslutningen om å stoppe overføringen, fordi han da var redd for at Israel måtte bli en mer aktiv part i forhold til selvstyremyndigheten.  At det skal være en god forhandlingssituasjonen med en svekket forhandlingspartner som forhandler fra et innmalt hjørne,  forstår jeg ikke.

Vi kan være enige om at Hamas spiller et høyt spill med sitt fortsatte krav om at Israel skal utslettes og det er et utgangspunkt som ikke kan aksepteres. Men det er faktisk Hamas eneste forhandlingskort  i dag.  På den annen side er det helt uholdbart at Israel kan fortsette sin okkupasjon uten at det får noen som helst konsekvenser.

 Nå bør vi imidlertid tolke signalene som kommer fra Hamas og de er klart mer positive i retning av at man ønsker dialog. Forslaget om våpenhvile er ett av disse.

En annen sak er at Hamas i regjering vil være langt å foretrekke for Israel enn et Palestina i kaos. Det kan bli en dyr pris å betale ikke bare for Israel, men også for vestlige land.

Så gjenstår det å se hvilken rolle Gahr Støre har tenkt å spille.  Vik kan jo håpe på at han ikke forsøker seg på en ny Oslo-avtale

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg tok i en tidligere blogg opp forholdet til Terje Riis-Johansens habilitet i fusjonen mellom Gilde og Prior.

Dagens avsløring i Nettavisen bidrar ytterligere til å stille spørsmålstegn ved statsrådens habilitet.

Han og kona (som driver gården mens mannen er statsråd) mottar årlig over 300 000 i statstøtte. Hvordan man da klarer å være uavhengig av næringsinteresser som statsråd er vanskelig å forstå.

Han sitter jo på begge sider av bordet i alle saker som avgjør bøndenes inntektsgrunnlag. Så lenge det kan reises spørsmål ved hans uavhengighet, så bør han finne seg noe annet å gjøre.

Han har også som aktør i bondesamvirket deltagelse i flere samvirkeforetak, men har ingen verv i disse.

Foretakene er Tine Sør, som er en del av konsernet Tine Norske Meierier BA og Gilde Fellesslakteriet, som er en del avkonsernet Gilde Norsk Kjøtt BA, samt andelslaget AT Skog BA og Felleskjøpet.

Jeg synes Terje Riis-Johansen skal ta konsekvensene av at dette ikke er forenlig med jobben som landbruksminister og ta sin hatt og gå.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har gjort meg noen refleksjoner rundt begrepet stoppeklokkeomsorg. Dette ble virkelig det styggeste fy-ordet man kunne komme på i valgkampen og har ikke helt sluppet taket i debatten om hvordan vi skal organisere våre omsorgstjenester for eldre. Kombinerer man ”bestemor på anbud” med ”stoppeklokkeomsorg”, ja da har man virkelig fått opp temperaturen i enhver debatt.

Hvorfor vekker det så sterke følelser? Ordet stoppeklokke får oss selvsagt til å tenke på konkurranser. Det å på en eller annen måte å måle det å forflytte seg fra A til B på kortest mulig tid.

Det innebærer tøff konkurranse og ingen andre hensyn å ta enn å gjøre det på kortest mulig tid.  Derfor får det også så stor retorisk effekt når det brukes om noe som skal være preget av omsorg for andre.

Hvordan oppstod det? AP-kjempen Haakon Lie er nok den som er mest kjent for å bruke det, men jeg har en mistanke om at det kommer et annet steds fra.

Jeg tror det kommer fra en sønn eller datter med utrolig dårlig samvittighet for manglende kontakt med sine foreldre. For å sørge for at det offentlige i tillegg til å sørge for nødvendige tjenester for den enkelte også skal ha tid til å sette seg ned og utøve den kontakten som sønner, døtre og/eller andre pårørende ikke gjør. (Ja, jeg vet godt at det finnes enslige eldre uten pårørende, jeg kommer tilbake til det) 

Det er alltid noe som kommer i veien. Noen venner som må pleies, noen golfrunder som må spilles, noen flere penger som må tjenes for å betale den nye bilen, den nye hytta eller en ferietur som bare må gjennomføres.

Ja da, jeg er stygg nå. Nei da, dette gjelder ikke alle. Men jeg tror det har en kjerne av sannhet i seg. Jeg tror at vi blir så manipulert til å tro at velferds-Norge skal ordne opp i alle sammenhenger at vi mer eller mindre automatisk går i dvaletilstand når det gjelder omsorg for våre egne.

Jeg vet at vi ikke kan sammenligne med tidligere tider fordi samfunnets krav til deltagelse i yrkeslivet har endret både på sosiale og demografiske funksjoner. Vi er mer mobile, slik at vi ikke bor i nærheten av våre kjære lenger. Det er mange gode grunner og det er mange dårlige unnskyldninger.

Vi bevilger mer penger enn noen gang fordi antall eldre øker dramatisk. Likevel har vil vel aldri hatt en slik klagestorm som nå. Og begrepet stoppeklokkeomsorg gir den nødvendige legitimitet til å stoppe all fornuftig debatt om temaet.

Begrepet stoppeklokkeomsorg er nonsens. Det det handler om er å forsøke å finne ut optimale måter å organisere omsorgstjenestene på slik at de kan fordeles på flest mulig.

De fleste skjønner at hjemmehjelpen ikke kan bruke uendelig med tid på hver enkelt. Det finnes det verken nok hjemmehjelper eller nok penger til.

Ta Haakon Lie for eksempel. Han mener at vi skal ha tid til å sette oss ned og ta en kopp kaffe og en prat. Hadde jeg vært hjemmehjelp hos Haakon, så hadde ingen andre fått besøk den dagen. For et politisk dyr som meg å få sitte ved føttene til en mann med den bakgrunnen han har i utviklingen av samfunnet etter krigen. Jeg hadde blitt sittende for å få høre historien fra hans munn. Ingen flere besøk den dagen.

Det må finnes noen retningslinjer for tidsbruk og vi må kunne diskutere dem uten at vi blir konfrontert med stoppeklokka.  Jeg mener at  det bør skilles mellom eldre som har pårørerende i nærheten av seg og de som er helt enslige. Det må settes av litt tid til prat og ekstra omsorg for de sistnevnte. Denne differensieringen må man kunne diskutere uten fordommer.

Eldreomsorg er for viktig til bare å overlates til det offentlige. Hvilke bevis har vi for at det er den beste løsningen. Hvorfor er det offentlige institusjoner bedre egnet enn private. Hvem har laget fasiten for det?

Vi kommer i nær fremtid til å oppleve en dramatisk økning i antall eldre som vil trenge omsorg. De vil kreve langt mer enn dagens eldre og vil lage et sant helvete om deres ønsker ikke gjennomføres.

Å tro at dette skal kunne gjennomføres i offentlig regi alene, er naiv ønsketekning. Pensjonsfondet blir aldri stort nok til alle oppgavene som skal løses.

Velferdsstaten er en ballong som har svulmet og svulmet, flere og flere oppgaver skal løses. Når sprekker den og hva skjer da?

 Derfor bør vi diskutere hvordan vi skal organisere dette på en fordomsfri måte uten slike belastede, retoriske grep som stoppeklokke-omsorg og bestemor på anbud.

 
Noen linker som viser debatten:

http://intsos.no/?id=2530
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=105960
http://www.sv.no/oslo/personer/dbaFile8221/kronikker/dbaFile87746.html

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg blir lettere sjokkert over VGs avsløring (dette er avis på sitt beste, gratulerer VG) av hvordan Trygve Nordby og hans kumphaner i UDI valgte å overse et politisk vedtak for å trumfe igjennom sine egne avgjørelser.

Det er godt at Trygve Nordby er ute av norsk embetsverk og måtte han aldri få komme tilbake. Siden handlingen er bevisst og ikke en feil blir det enda verre.

Tolonen har tydeligvis ikke innsikt og kompetanse nok til å forstå hva som er politikerenes ansvar og hva som er hennes ansvarsområde og har hun det, så er hennes handlemåte ennå verre.

Det som har skjedd reiser også spørsmål ved at det skal oppstå vakum i overgangsfaser mellom regjeringer. Det bør ikke være mulig. En regjering regjerer til en ny har overtatt. Det er embetsverkets oppgave å sørge for at dette fungerer, men denne saken tyder på behov for bedre kontroll fra politikerenes side.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

FrP er partiet som fyrer løs på andre som ikke holder sine løfter. Spesielt  når det gjelder helse og omsorg.  Siden Frp rikspolitisk aldri har måttet stå til ansvar for sine handlinger, kan det være interessant å se på hva de lover og hva de holder på lokalplanet. Dette har jo en viss betydning for om vi kan stole på de vil gjennomføre det de lover. 

Bort i mot 35% av landets befolkning tror jo på at FrP er et parti som vil levere varene

Fra deres lokalpolitiske program for perioden 2003 – 2007 siterer jeg fra kapitlet om Helse og omsorg:

"Respekten for eldre og sykes menneskeverd må gjenreises. FrP
vil avvise forslag om tvangsbehandling av senil demente.
Fremskrittspartiet vil at antall sykehjemsplasser skal økes. (min utheving)
Pleiefaktoren i sykehjemmene må stå i forhold til behovet.
Fremskrittspartiet vil at brukerne skal sikres rett til enerom på
sykehjemmene, og at ektefeller/samboere skal ha rett til å
tilbringe de siste årene av livet sammen."

Hva gjør de så i praksis.  I Oslo der Høyre og Fremskrittspartiet styrer byen sammen skjer følgende. De legger ned sykehjemsplasser. I fjor 300, i år tilsvarende antall.

Byråd for velferd og sosiale tjenester Sylvi Listhaug fra FrP er ikke fornøyd. Se artikkel i dagens Vårt land http://www.vl.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20060320/ARTIKLER/60320011.

Nei, men da kan hun vel bare følge opp partiets lovnader da. Oslo Kommune går med overskudd, så det kan vel ikke være noe problem.

Beklager, FrP, men dere står ikke til troende.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nestleder i Justiskomiteèn på stortinget, Jan Arild Ellingsen har gjort seg noen tanker omkring strafferettslig tilregnelighet som er interessante. Se VG: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=137697

Interessante fordi den godeste Ellingsen er justispolitisk talsmann for et av landets største partier: FrP og ikke minst interessant at den samme Ellingsen var med å vedta den nye straffeloven for bare 1 år siden. 

Jeg synes det er litt rart at hans utspill ikke avstedkommer mer debatt fordi han lanserer en helt ny måte å vurdere strafferettslig tilregnelighet på, nemlig etter at man er behandlet for den sykdommen som gjorde at man ble ansett som utilregnelig i gjerningsøyeblikket.

I følge Ellingsen er somalieren som drepte og skadet folk på trikken i Oslo, nå strafferettslig tilregnelig fordi han er behandlet for sykdommen. Han vil med andre ord fjerne deler av § 20 i straffeloven som klart slår fast:

Ӥ20. Tilregnelighet
For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom han på handlingstidspunktet er:
a) under 15 år
b) psykotisk
c) psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller
c) har en sterk bevissthetsforstyrrelse.
Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff.”

 I § 62 har man fått  vilkår for å idømme overføring til tvungent psykisk helsevern.

Skal vi følge logikken til Ellingsen kan vi også innføre en regel som sier at dersom en 14 åring tar livet av et menneske eller begår en annen type straff, så er det bare å vente til vedkommende er 15 år, for da kan vi dømme ham.

Vil en forbrytelse da i prinsippet aldri foreldes. Dersom en gjerningsmann får behandling i 10 år, skal han da kunne straffes etterpå?

 Det er aldri hyggelig å bli minnet på hva man har sagt tidligere, men det er kun 1 år siden (13. april 2005) den nye straffeloven ble diskutert i Justiskomiteen på Stortinget. Der sa den samme Ellingsen blant annet. Sitat:

” En annen ting som jeg er glad for at komiteen har vært inne på, er forholdet mellom mennesker som er psykisk syke, og utført kriminalitet. Dette er et område som komiteen og enkeltpersoner i komiteen har fokusert på i lang tid, bl.a er det tatt opp i spørretimen som spørsmål til justisministeren mer enn en gang. Jeg synes fremdeles ikke vi har kommet langt nok. Årsaken til at dette er viktig, er at syke mennesker ikke skal være i fengsel. Det er ikke der de hører hjemme. Her har statsråden, etter mitt skjønn, et spesifikt ansvar sammen med resten av regjeringsmedlemmene for å finne gode løsninger som ivaretar de enkelte som begår disse handlingene, samfunnets behov for sikkerhet og ikke minst de pårørende, som jeg tror tidvis har det veldig vanskelig.” Det mente Ellingsen i april 2005

Men nå mener han noe annet.

Er det tilfeldig at Ellingsen bringer dette på bane fordi gjerningsmannen er somalier? Er det lettere å få aksept i befolkningen  da, enn om morderen hadde vært etnisk nordmann? Vi har jo hatt denne problemstillingen lenge. Det er jo en rekke personer som hvert år begår en straffbar handling og blir ansett til å være strafferettslig utilregnelig.  

Hvorfor i alle dager benyttet ikke Ellingsen muligheten til å forslå endringene når straffeloven ble revidert for mindre enn 1 år siden?  Det ville kanskje ikke fått samme oppmerksomhet da? Eller hadde ikke Ellingsen gjort en god nok jobb med den nye straffeloven? 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, det er et spørsmålstegn bak utsagnet. Fordi det ikke finnes klare bevis og det vil kanskje aldri bli fulgt opp heller.

Historien er som følger:

Prior ville for en tid tilbake kjøpe opp konkurrenten Norgården, en liten egg-grossist i Lommedalen, Bærum. med 22 ansatte. Disse fryktet selvsagt for arbeidsplassene sine etter at giganten Prior overtok. De fikk rett. Nå skal bedriften i Lommedalen nedlegges. Ingen stor sak synes du kanskje. Det skjer jo hver dag rundt om i Norge. Men det har skjedd noe i forkant.

Konkurransetilsynet konkluderte etter en vurdering av eggmarkedet: "Prior Norge BAs erhverv av 100 prosent av aksjene i Norgården AS, forbys".

Dette burde være klar tale for de fleste det. Det meste i tilsynets konklusjon går i disfavør av oppkjøpet. Ikke minst er tilsynet klare på at dette vil kunne medføre en vesentlig prisøkning på egg. De konkluderer også at det vil kunne medføre samfunnsøkonomiske tap, i form av tap for forbrukere og i form av økte kostnader. (Du kan lese hele konklusjonen her)

Prior anker vedtaket til fornyings og administrasjonsminister Heidi Grande Røys. Etter 18 uker sender hun følgende melding:

Sitat: "Fornyingsminister Heidi Grande Røys opprettheld Konkurransetilsynet sitt vedtak vedkommande Prior sitt kjøp av Norgården, men i samråd med landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen har ho likevel komme til at tungtvegande landbrukspolitiske omsyn gjer at oppkjøpet bør tillatast"

Det som gjør saken litt pikant og er grunnen til overskriften er følgende:

Prior skal fusjonere med Gilde og blir Gilde Prior BA

Den samme landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen  produserer for Gilde på sin gård og er gjennom landbrukssamvirket eier i det nye Gilde Prior. At dette åpner for å stille spørsmål ved hans roller og hvordan disse påvirker hans beslutninger synes jeg er legitimt. At han var nestleder i Bondelaget før han ble statsråd gjør ikke saken bedre.

Hvordan han da kan være habil i denne saken og forsåvidt i E-coli-saken er meg en gåte.

Dette lukter ikke bra og statsråden bør fratre i alle saker som gjelder Gilde Prior.

Kilder: Dagens Næringsliv, Konkurransetilsynet og VG

Tips oss hvis dette innlegget er upassende