mars 9th, 2006
BLIR VI LURT?
Smellene etter champagnekorkene er i ferd må å stilne. Statoil og Shell smiler i skjegget over sitt meget dyktige politiske håndverk som ble utøvd i går.
Timingen var perfekt fordi:
-Regjeringen Stoltenberg trengte et miljøprosjekt fordi det var ganske tomt i skuffen til Helen Bjørnøy. I tillegg måtte de dempe kritikken mot deres agering i grønt sertifikat-saken.
-Midt Norge står foran en kraftkrise som trenger ekstraordinære tiltak.
-Olje-Norge trenger et showroom for teknologi for å komme i posisjon i Barentshavet/Russland og samtidig fremstå som samfunnsansvarlige og miljøbevisste.
Etter at den første begeistringens rus har lagt seg er det kanskje på tide med de kritiske spørsmålene. Jeg er skeptisk av natur og spesielt skeptisk blir jeg når oljebransjen, miljøbevegelsen og regjeringen går opp i en høyere enhet. Når det er sagt ønsker jeg selvsagt at dette er gjennomførbart, men jeg vil gjerne vite konsekvensene.
Hvor mye skal staten bidra med?
Hvorfor skal man sette i gang fullskalaanlegg på en ny teknologi som ingen har noe erfaring med. Også stikk i strid med ekspertenes anbefalinger.
Hvem skal betale for overskridelsene som garantert kommer i et slikt anlegg. Statoil er kanskje dårligst i klassen på å estimere kostnader på nybrottsarbeide. Hva gjør at de er blitt bedre nå?
Hva er så miljøvennlig med å utvinne stadig mer fossilt brensel? Hele poenget med rensingen av CO2 er jo å få ut mer olje fra feltene. Altså utvinne mer fossilt brensel som tatt i bruk øker CO2-mengden. Hva bidrar det til miljøet?
Hva er den totale miljøgevinsten?
For Jens Stoltenberg kommer dette som sendt fra himmelen. Nå kan ”maset” om satsing på fornybar energi og grønne sertifikater glemmes for en stund. Helt frem til noen finner ut at CO2 prosjektet blir for dyrt å gjennomføre.
I dag er det morsomt å se alle som påberoper seg farskapet til ”bastarden”. De kommer løpende fra alle partier både borgerlige og rødgrønne. De har kanskje løpt for tidlig, eller så bør vi utføre en DNA-test. Det er et ordtak som heter: "Suksessen har mange fedre, fiaskoen er foreldreløs." Vi andre får vente og se.
