Vox populi

februar 12th, 2006

CITIUS, ALTIUS, FORTIUS – V

av    Lagret under: doping, gendoping, leker, nasjonalfølelse, ol, torino          

Det latinske ordtaket «Citius, altius, fortius» betyr «raskere, høyere, sterkere». Det er det viktigste slogan for den olympiske bevegelse og det sirkus som nå foregår i Torino. Et annet som ble lansert av de moderne lekers far, Baron de Coubertin om at det viktigste ikke var å vinne, men å delta, er det vel ingen som tar alvorlig lenger.

Jeg er blant de frafalne. De som ikke synes det er så voldsom stas med timer i stolen fremfor ”idiotboksen” Kynismen og profittjaget har i mine øyne ødelagt verdens viktigste idrettsbegivenhet. Det har vært en utvikling der det er de med størst ressurser og det beste støtteapparatet som vinner. Citius, altius, fortius forteller alt.

I jaget etter ære og berømmelse som også fyller lommeboka finnes det nesten ingen grenser for hva man kan gjøre for å vinne. Hvor er etikken i at normalt friske idrettsutøvere i kondisjonsidrettene(hvis de finnes) bruker astma-medisin for å bedre oksygenopptaket? Allerede under OL på Lillehammer, brukte samtlige norske utøvere i utholdenhetsgrenene denne type medisin. Er det ikke problematisk, eller er det ok så lenge det er tillatt?

Få utøvere blir tatt for doping. Kan det ha sammenheng med at det ikke er i IOC interesse å få for mye fokus på at utøvere doper seg? Det vil etter hvert redusere verdien på lekene. Er det symptomatisk at det er utøvere som ikke representerer de store nasjoner med stort støtteapparat som blir tatt. Som Johan Mühlegg i Salt Lake i 2000? Er det fordi andre utøvere har bedre rådgivere som avslutter eksperimentene i tide før konkurransen.

Idretten står nå overfor den største utfordring vi har sett på dopingfronten: Gen-doping. Man kan forvente at noen har gjennomført eksperimenter allerede og de kan ikke spores (ennå).

Gendoping er genterapeutiske teknikker brukt i ikke-medisinsk, prestasjonsfremmende hensikt i konkurranseidrett. Vi kan tenke oss genetisk manipulering som stimulerer muskelvekst i kraftidrettene eller større produksjon av erythropoietin (EPO) for å bedre oksygentransport i utholdenhetsidrettene.

Dopingen kan foregå ved å sprøyte genetisk materiale inn lokalt, for eksempel i en muskelcelle, ved å overføre virus eller bakterier der det normale arvematerialet er byttet ut med et ønsket materiale, eller ved at komplette, genmodifiserte celler settes inn i en utøverkropp.

En mer ekstrem variant er muligheten for å designe et individs genetiske make up ut fra ønsker om å skape den ideelle utøver for en idrett. Nå snakker vi faktisk om teknologisk konstruksjon av idrettstalenter. Kilde: Sigmund Loland, Norges Idrettsforbund

For å banne skikkelig i kirken: Jeg tror at de som mener norske utøvere er rene og uskyldige, er naive utover det tillatelige. Jeg tror ikke lenger på en ”sunn sjel i et sunt legeme”. En annen ting er at det finnes nesten ikke så syke mennesker som toppidrettsutøvere. Heller finnes det vel ingen ut over de kongelige som får slik oppmerksomhet for en skarve forkjølelse.

At de norske utøvere har med et medisinsk støtteapparat nok til å betjene en norsk småby er helt på trynet.  Utøvere som kremter to ganger for mye blir øyeblikkelig sendt til det norske sykehotellet like utenfor Torino.  Det er nesten slik at jeg vil gi Øystein Sunde rett i hans devise om å ” Gi ungdommen en flaske sprit før idretten tar dem”

Jeg klarer ikke å opparbeide den nødvendige entusiasme for; og stolthet av norske idrettsutøvere. Jeg kan ikke gi en god forklaring på det, men jeg tror at noe av grunnen er den selvgode holdningen som jeg synes preger det norske idrettsmiljøet. Jeg tar sikkert feil, men oppfatningen er min egen. En annen grunn er kanskje at jeg tviler på om prestasjonen bare er et resultat av blod, svette og tårer eller om det en kombinasjon med laboratorium, blod, svette og tårer.

Et tilleggsmoment er at noen av de som representerer Norge ikke finner det aktverdig å bo her, men har meldt flytting til skatteparadiset Monaco. Jeg forstår deres grunn til det og er ikke moralsk anfektet. Men når landet vårt ikke er bra nok til å betale skatt til kan heller ikke disse utøverene vente at jeg skal synes de er gode nok representanter for landet vårt. Formelt sett har de ikke gjort noe feil. Jeg aksepterer bare ikke deres beslutning.

Jeg vet at jeg er atypisk for den ”gode nordmann”. Det lever jeg godt med. I går og i dag benyttet jeg det fantastiske vinterværet her på Østlandet til noen flotte turer. For meg gav det større utbytte enn noen timer foran TV. Jeg er på ingen måte fundamentalistisk og får gjerne med meg noen repriser innimellom.

Livet mitt er for kort til å bruke17 dager av det foran TV.

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00