Vox populi

Det er litt drøyt å påstå at arbeids og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen har stjålet FrPs klær selv om han er aldri så  tøff i trynet i dag når det gjelder innvandrere. Det gjenstår å se om handling følger ord. Da først kan vi påstå at han har stjålet dem.

De nye strenge kravene til innvandrere når det gjelder aldersgrense til gjenforening er bare ett av forslagene som Hansen lanserer i dag. Jeg finner hele utspillet noe underlig, men velger å se det i lys av utspillet til partisekretær Martin Kolberg om å "avsløre" FrP. Jeg aner hans regi i utspillet. Hva er  det enkleste å gjøre for å nøytralisere FrP?  Jo, stjele hjertesakene deres og gjøre dem til sine egne.

Jeg tror ikke at Hansen egentlig har tenkt å gjennomføre det han tenker høyt om i dag. Det er vanskelig å se at SV stilltiende skal godta slike forslag. Ja, selv internt i AP tror jeg det er motstand. Han har skutt opp en testballong for å se hvordan reaksjonene blir og så justerer han seg etter den retningen ballongen tar.

For Frp må det atter en gang være frustrerende å se at deres hjertesaker blir frontet av andre. Det er ikke første gang. Dette tydeliggjør problemet med å stå utenfor og aldri komme i posisjon.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er så fasinert av fenomenet kjendiser. Ikke så fasinert at jeg gidder å lese om dem, men hvordan er det mulig å unngå å få sin daglige dose. De er jo overalt. Hvorfor er vi så kjendisfokuserte i Norge?

Vi leser kjendisblader til den store gullmedaljen. Se og Hør og Her og Nå har over 800 000 i opplag og et par millioner lesere. I tillegg kommer reserveukebladene VG og Dagbladet med sine 5-600 000 i opplag og over 1 mill. lesere.

Når det er nok å ha to store pupper,  en liten hjerne og liksom-sex med Robbie Williams for å bli kjendis, så er det jo håp for de fleste. Hva er det som gjør at vi blir så opptatt av andre mennesker bare fordi de er mer profilert enn andre. Hva er det med denne dragningen til å vite alt om totalt betydningsløse mennesker.  De fleste har ikke utrettet noe som helst annet enn å være i nærheten av et tv-kamera eller en fotolinse.

Kjendiseriet i Norge utviklet seg med TV og dette har virkelig blitt forsterket. Har du vært på TV i en eller annen sammenheng, så er du defacto kjendis. Da kommer Se og Hør og VG og  forsterker det hele og spiralen er i gang.  For å holde på kjendisstatusen så er de avhengig av media og media er avhengig av kjendisen for å selge flere blader eller aviser.  Derfor stiller også kjendisene opp på de mest utrolige stunts.

Hvor kyniske media er i sitt forhold til kjendisene fikk vi litt innsikt i fra programmet Fete typer, fra innsiden av VG. Camilla Bjørn, det sjarmerende, eiegode mennesket fra Rampelysredaksjonen formulerte det slik: ”Et kjendisbryllup er godt stoff, men en kjendisbegravelse er bedre”.  At den samme Camilla uttalte at moral var noe hun overlot til redaktørene var ikke så overraskende.

Hva er det med kjendisstatusen som gjør at sjarmtrollet Rune Rudberg kan dra 1000vis av damer? At en prinsessefar fra Kristiansand som høres ut som en krysning mellom et sagbruk og Lee Marvin kan få halve kongerike til å følge med i hans eskapader? At en lastebilsjåfør med eget trusemerke får busslast på busslast hjem på tunet?

At den tidligere nevnte damen med to store fordeler havner på alle forsider og ender opp hos Fredrik ”the man” Skavlan.  Er det flere som har merket seg at alle som deltar i hans programmer enten har gitt ut bok, plate eller skal holde konsert samme dag, eller har vært på forsida av VG/Se og Hør.  Tilfeldig? Neppe.

Hvorfor må vi absolutt hjem til disse menneskene? Hvorfor må vi ha alle detaljene? Kan noen hjelpe meg med å løse kjendisgåten? Hva er det som gjør det så forbannet festlig å lese om kjendiser? Hva er det som gjør et menneske til kjendis?   Jeg skjønner det ikke, så jeg trenger hjelp.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende