februar 9th, 2006
LYRIKKHJ
I dag etterkommer vi en forespørsel som voldte Lyrikkhjørnets redaktør litt problemer fordi jeg bare fikk noen linjer å gå etter. Vi ønsker imidlertid ikke å skuffe våre trofaste lesere og etter litt leting fant vi det. Forfatteren er Ingeborg Næstvedt som jeg dessverre ikke har noe informasjon om. Diktet vi presenterer er oversatt fra dansk.
GI MEG EN BLOMST MENS JEG LEVER
Gi meg en blomst, mens jeg lever,
så øyet kan frydes ved den!
For øyet mitt ser ei de blomster,
som legges på kisten hen.
Gi meg et smil mens jeg lever,
og hjertet om kjærlighet ber!
Har døden først lukket mitt øye,
ber jeg ei om kjærlighet mer.
Sørg ikke over min kiste,
med øyet gråt full og vått!
Du måtte langt mer ha spart meg,
for mang en tåre jeg grått.
Så kort er livet her nede,
forlenge det, makter vi ei!
Men solskinn og smil kan vi sprede,
i dag på vår medvandrers vei…
Gikk du glipp av gårsdagens Lyrikkhjørnet, klikk her
Etter at Lyrikkhjørnet gikk i "trykken" har jeg funnet den originalversjonen av diktet så jeg bringer også dette. Som vi nå ser, er den norske versjonen en komprimert utgave.
Giv mig en blomst, mens jeg lever
Giv mig en blomst, mens jeg lever,
og øjet kan frydes derved!
Mit øje ej skuer de blomster,
du lægger på kisten ned.
Giv mig et smil, mens jeg lever,
kom mod mig forstående mild!
Når først man har lagt mig i graven,
så trænger jeg ikke dertil.
Elsk mig, imedens jeg lever,
og hjertet om kærlighed be’r.
Har døden først lukket mit øje,
behøves det ikke mer’!
Græd ikke over min kiste,
de tårer ej bringer mig fred.
Du måtte langt hellere sparet
mig mangen en tåre, jeg græd.
Så stakket er livet hernede,
åh, hvorfor forstår vi dog ej
af sol og af smil at sprede
et væld på hverandres vej.
Diktet er også en sangtekst som tidligere ble spilt i den danske ønskekonserten nesten hver eneste uke. Jeg har også fått kunnskap om at dikteren, Ingeborg Næstvedt var fra Frederica, Danmark. Hun ble som liten jente døv. Hun skrev dikt og sangtekster nesten hele sitt liv. Hun døde 92 år gammel.