november 19th, 2005
Morgenstund – perversjon eller mentalhygiene
Dette er ukens høydepunkt. Stå tidlig opp lørdag morgen (gjerne før kl. 6) starte med en tur med min flotte følgesvenn, labradoren Laban. Den kalde høstlufta vekker meg og turen er akkurat passe lang til å få opp pulsen. Kroppen våkner. Avisbudet og jeg har en stilltiende overenskomst og heldigvis ligger Aftenposten klar i postkassen. Jeg fyrer i peisen og tenner noen levende lys. På presskanna har Pecamara-kaffen trukket lenge nok. Den gode duften kiler i neseborene. Fra peisen slikker ilden den tørre veden og gode sprakelyder er det eneste som høres.
Huset ellers sover ennå noen timer. Kone og barn deler ikke min fasinasjon over morgenstunden og synes det er på kanten til perversjon å stå opp så tidlig frivillig. For meg er dette mentalhygiene. Disse morgentimene lørdag og søndag veier opp for en stressende uke. Alle river og sliter og skal ha en del av meg og tiden min. Nå har jeg tatt den tilbake. Ha en god helg alle sammen