januar 7th, 2006
JONAS GAHR STØRES KNEFALL FOR ISRAEL
Kristin Halvorsen tabbet seg ut. Hun har beklaget med tårer i øynene. Det er greitt. La oss bli ferdige med det.
Vi i Norge har en egen evne til å plassere oss i sentrum for verdens begivenheter, så derfor var det ikke måte på hvilke konsekvenser denne tabben ville få sett med norske øyne. Jeg tror ikke konsekvensene ville blitt så store. En gjennomgang av noen av de ledende medier i verden viser at det er få som har hevet øynebrynene:
Washington Post: Ikke nevnt
New York Times: Ikke nevnt
Jerusalem Post: Ikke nevnt. Nevner Israels reaksjon på boikotten i Sør-Trøndelag
BBC: Har en relativt nøktern artikkel om Halvorsens utspill
Derfor tror jeg vi kan fastslå at verdens øyne ikke har vært rettet mot Norge i denne saken.
Det som derimot er egnet til å forbause er Jonas Gahr Støres knefall for den israelske regjering. Jeg har vanligvis stor respekt for hans kompetanse og håndtering av utenrikssaker, men nå er jeg litt undrende. Dersom man leser brevet til den israelske ambassadør er det ett utsagn som bør vekke oppsikt:
Sitat:" Norway actively supports the right of Israel to live in peace and security within defenable borders" Dette er ikke ukontroversielt.
"innenfor forsvarsbare grenser" er nøyaktig de samme argumenter Israel bruker mot å trekke seg tilbake til den grønne linjen, dvs. grensen fra før okkupasjonen av Vestbredden, Gaza og Golanhøydene.I tillegg har de bygd skammens mur på og innenfor disse grensene.
Helt siden 1967 har FNs sikkerhetsråd definert alt det landet Israel tok på Vestbredden som okkupert område og krevd tilbaketrekking og stopp i de ulovlige bosettingsaktivitetene. Osloavtalen og alle andre fredsplaner har tatt utgangspunkt i dette.
Det innebærer at Jonas Gahr Støre støtter Israels politikk i strid med folkeretten og menneskerettigheter og FNs vedtak. Denne underdanigheten er vanskelig å forstå, men kan ikke ha noe annen grunn enn at vi fortsatt ønsker så terkt å bidra i en meklerrolle at vi ikke ønsker å støte Israel på mansjettene.
Vår aktive rolle i Oslo-prosessen har vært et tveegget sverd og kan ikke akkurat kalles en suksess. Resultatene ser vi i dag og de er ikke bare vakre. Vår fredsmegler-rolle er omstridt. og blir ikke mindre omstridt dersom vi beskyldes for å løpe Israels ærend.