desember 11th, 2005
Det er endelig bevist. Bild am Sonntag har gjort en undersøkelse som viser at det direkte helsefarlig for oss menn å gjøre julehandelen. Undersøkelsen som omfattet 40 menn og kvinner viste klart og tydelig at menn fikk farlig forhøyet hjertefrekvens og blodtrykk straks de skulle julehandle. Kvinner taklet det samme presset på en helt annen måte.
Menn fikk samme stressverdier som en jagerflyver klar til kamp. Ja, det var faktisk så ille at 70% av mennene ble stresset før de gikk inn noen av butikkdørene. Dvs. de ble stresset av tanken på stresset. I følge den britiske forskeren David Lewis, som ledet undersøkelsen ble bare hver 4. kvinne stresset.
Takk David Lewis for at du bekreftet det vi menn har visst hele tiden. Det å handle julegaver på Esso, julaften kl. 16 er ikke for pyser.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
desember 3rd, 2005
Det er et fryktelig vanskelig område å begi seg inn på fordi det finnes et utall av grunner til at dette skjer. Finnes det imidlertid noen fellesnevnere? Er det mulig å ha en fordomsfri debatt om emnet eller er det så tabubelagt for mange at vi skyver problemene under teppet?
Jeg er selv mann og spesielt siste dagers drap og tragedier har fått meg til å tenke på hvordan vi menn løser våre dypeste problemer. Det er fakta at det er flest menn som dreper. Det er også fakta at drapsmannen oftest er noen som står den drepte nær. Hvorfor er det slik? Hva er det som får oss menn til å ty til den enkle, men samtidig så kompliserte løsningen å ta livet av et annet menneske? Hva får en tilsynelatende normalt fungerende familiemann til å drepe kona si med barna tilstede i naborommet? Hva får en mann til å drepe samboer og stedatter?
Mangler vi menn språk? Språket er jo det som skiller oss fra dyrene. På mange områder har vi dyrenes instinkter, men evnen til å kommunisere ved hjelp av språket utgjør forskjellen. Klarer vi ikke å gi uttrykk for følelsene våre? Kan vi ikke sette oss ned sammen med våre kjære og snakke om det som plager oss? Mangler vi det sosiale nettverket som kvinner er mye flinkere til å bygge opp og vedlikeholdet? For oss menn blir det ofte jobbrelatert eller til gode kompiser som vi går ut og tar en øl med. Mangler vi de fortrolige vennene, venner som vi kan dele våre innerste tanker med? Er det for flaut for en mann å åpne seg for andre?
En fellesnevner i noen av drapene er at man står overfor et samlivsbrudd. Kone, kjæreste eller samboer har fortalt at hun ønsker å bryte ut av forholdet. Blir da tanken på å miste noe man er glad i så sterk at det overskygger fornuften? Er det "eie"-mentaliteten som slår så sterkt ut at det blir utenkelig for oss at en annen mann skal være sammen med den vi elsker?Hvordan kan man tenke at "hvis ikke jeg kan få deg, så skal heller ingen andre få deg" ?
Er det omgivelsene man er redd for? Den pene fasaden, opptatt av å vise vellykkethet ikke bare i jobbsammenheng, men også i privatlivet. Nederlaget som det opplagt er å oppleve at det man kanskje elsker høyest i livet, vil forlate en. Følelsen av å ikke være god nok. Følelsen av ikke å strekke til.
Er dette også et generasjonsproblem som gjør at yngre menn har en annen holdning, et annet tankesett? Kan de yngre lettere snakke om problemene med sine venner. Lufte frustasjonene istedet for å bygge opp en trykk-koker som tilslutt eksploderer.
Dette har blitt mange spørsmål, men jeg hadde lyst til å dele dem med dere i håp om vi kunne ha en fordomsfri diskusjon om temaet. Æresdrap eksisterer tydeligvis også i den norske kulturen, men er det noe hver enkelt av oss kan gjøre for å unngå det?
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
