desember 20th, 2005
Slik lyder en overskrift i Dagbladet. Det kan ikke være mulig, er første tanke. Har vi blitt så fantasiløse og lite kresne i matveien? Selv om antallet enslige har økt, så kan ikke det være en god forklaring. Den mest nærliggende forklaringen må være at det er "ventemat" før det store blotet. Hvis ikke, så står det dårlig til med oss. Ikke noe galt om Grandiosa, men da synes jeg matforfallet har satt inn.
Vi ser litt av tendensen i globoidpressen (ja, jeg vet at det heter tabloid). Det man fokuserer aller mest på er om Rimi er 1 kr. billigere enn Kiwi når vi handler for 1000 kr. Ikke hvem som har best kvalitet og mest kunnskap om mat. Nei billig, billig, billig skal det være. Dette bidrar til at vi etter hvert mister respekten for det gode mathåndtverk. Slakteren på hjørnet er mer eller mindre borte. Mannen bak disken som med sin yrkesstolthet kunne gi oss gode råd om behandling og tilberedning. Vi ser det samme når det gjelder fisk. Matvarekjedene selger fisk som er dårlig, ja selv på Fisketorget i Bergen får man fisk som ikke er egnet til menneskeføde.
Kommer dette av at vi ikke kan noe særlig om mat og tilberedning eller gir vi blaffen. Går god matkultur i glemmeboken? Er det tidspresset eller hva? I det hverdagslige er det vel få som kan bruke mye tid på matlaging, men til fest da?
Jeg prøver selv å skille mellom hverdager og fest/høytid. Jeg synes maten er et viktig innslag i så måte og må behandles deretter. Hvordan er det med medbloggere, gir dere blaffen eller synes dere at vi gjør for lite ut av høytids/fest-måltidet.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
november 27th, 2005
Ja vel, du ble litt nysgjerrig. Oppildnet av det siste døgnets eksesser i bloggen, vil jeg gjerne bidra med litt dyresex, eller nesten-sex.
Historiens hovedpersoner er Laban, min trofaste turvenn og en UTML (uidentifisert tispe med løpetid). De som kjenner rasen Labrador vet at det er to lyster som er dominerende: matlyst og sex. Av og til i omvendt rekkefølge. Sånn som nå. I nabolaget har en yndig hundedame markert at hun er klar for å føre slekten videre. Dette signalet har Laban fanget og lagret i hjernebarken.
De liflige duftene som kun en hund kan kjenne på kilometers avstand er i ferd med drive Laban fra forstanden. Han piper, uler, løper til vinduet, må ut på terrassen. Ja, han oppfører seg nesten som et hvert annet kåt mannfolk. Det er ofte ikke langt mellom to- og firbente. Da vi skulle gå vår faste turløype i ettermiddag hadde damen gått i forveien. Skrekk og gru.
Nesa i bakken og der ble den i over 1 time. Ingen ting kunne forvirre ham. Ingen lystring av fars kommando, selv ikke en møtende hund som vanligvis ville ført til vill leking, kunne stoppe Adonis på vift. 35 kg kilo labrador er kun konsentrert om en ting: SEX!!! Hver muskelfiber i kroppen står spent som en buestreng. Nesa fortsatt plantet solid i damens fotefar. 1 times vill kamp for å nå igjen lekkerbisken. Normalt har vi tid til å hilse på både naboer og andre hunder. Ikke i dag, det dreier seg kun om å føre rasen videre.
Testosteron-maskinen må til slutt innse at det ikke blir noe på ham i dag heller. Resignert vender han snuten mot matskålen, akkurat nå som et lite plaster på såret. Men i morgen, da….
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
