april 2nd, 2006
Landbrukssamvirket har spilt fallitt – la oss få det bort!
Ett av Landbrukssamvirkets sterkeste argument mot import av matvarer har vært den overlegne kvaliteten og sikkerheten mot sykdommer. Det hører vi ikke så mye om nå om dagen. Godt Norsk er ikke noe man roper høyt om lenger. Faktisk så er ikke hjemmesiden oppdatert siden 2004. Landbrukssamvirket er det nærmeste jeg kommer mafialignende organisasjoner i Norge. Den siste fusjonen mellom Gilde og Prior styrker deres maktgrunnlag ytterligere. At dette ikke er sunt og gir mulighet til maktmisbruk er Tine-saken et godt eksempel på.
I Norge skal alt være så konformt og ensrettet, også innen matveien. Det er først i senere år at uavhengige produsenter har klart å komme frem med sine produkter. Veien til butikkene har vært stengt fordi konsentrasjonen på begge sider av bordet har vært sterk.
Få aktører på leverandørsiden og tilsvarende få på detaljistsiden har ikke akkurat fremmet mangfold. Derfor er det hyggelig for en som er interessert i mat over snittet å finne godbitene hos f. eks. Jacobs på Holtet (nå dessverre overtatt av Norgesgruppen og hos Smart Club.
Det er ikke så mange år siden at jeg på landhandelen i Telemark kunne kjøpe Kviteseidsmør pakket i ”gladpack” og med håndpakkingens ukonforme preg. Det var en viktig del av hyttekosen. Men så kom Tine og valset over og nå produseres det over alt, ser likt ut og smaker likt. Fortsatt godt, men ikke så godt som da det kom fra Kviteseid og var håndpakket.
For noen år siden ble det produsert en fantastisk geitost ved ett av våre ysterier i Tine-systemet (Før det ble Tine). Osten var rund og var derfor lett gjenkjennelig.
Men Tine ville ikke vite av at en av produsentene var bedre enn andre og endret både form og merking. Nå skulle det stå et nr. på pakken og ikke hvilket ysteri. Snipp snapp snute….. Vi kunne ikke finne osten, før noen utro tjenere lakk produksjonsnummeret til den ”riktige” produsenten og vi igjen kunne finne den.
Jeg vil vite mer om gården som har produsert kjøttet, det får jeg på noen få steder, men ikke gjennom landbrukssamvirket. Der skal skal man nivelleres ned til et akseptabelt nivå. At ESA er sterkt kritisk til måten vi utøver matsikkerheten på og har skrevet en sterkt kritisk rapport. I tillegg krever de at vi følger EØS-direktivet om sporbarhet som ble innført i EU 1. januar 2005.
Media er medskyldige i at vi har så lite mangfold i matvaresituasjonen. Spesielt tabloidpressens maniske fokus på om handlekurven koster 2650 kr eller 2540 er så fordummende at det holder.
Vi skriker om høye matvarepriser. Selvsagt er de høye. Høye fordi lønnsnivået i Norge er høyt. Høye fordi antall aktører i Norge er lavt.
Men vi bruker stadig mindre av totalforbruket vårt på mat. I 1958 brukte vi hele 40% av det totale forbruket vårt på mat. I 2004 brukte vi 10%!
Allikevel kjøper vi ferdiggrillet kylling til 29,90. Et produkt som burde vært straffbart å selge. Seigt, tørt kjøtt uten smak Jeg skjønner ikke forbrukere som synes det er godt. Det smaker jo ingen ting annet enn krydderet. I et land der vi på 25 år har spist 250 millioner Pizza Grandiosa er kanskje matkulturen vår i ferd med å glemmes.
Jeg vil ha mat som smaker. Jeg vil kunne kjøpe en gris med skikkelig fettrand. Fettet kan skjæres bort etter tillaging, men alle vet at smaken sitter i fettet. Jeg vil kjøpe biff av okse som har fått skikkelig stell av en bonde som setter pris på dyrene. Ikke av en hvilken som helst ku som er kjørt gjennom samvirkekvernen. Jeg savner spesialbutikker som f. eks. de svenske Saluhallene. Å komme inn på Söderhallane på Østermalm er en nytelse for kropp og sjel. Det er et mat-tempel av dimensjoner. Jeg vil ha noe lignende i Oslo. Er det mulig? Vær så snill!
Jeg vil at tollbarrierene skal senkes slik at vi kan få et større mangfold i mattilbudet. Jeg tror ikke noe på mørkemennene i landbruks-organisasjonene om at det er utrygt. Jeg vil landbrukssamvirkenes makt skal reduseres. Å tillate fusjonen mellom Gilde og Prior mot konkurransetilsynets pålegg er drøyt. Slik går det når Landbruksministeren har interesser i Landbrukssamvirket.
Conflict of interest er det ikke noe som heter i departementet.
