Vox populi

mars 24th, 2006

Litt om homser og handling og prester og s

av    Lagret under: avlat, gud, homofili, homofobi, kjøpesenter, mammon, pastor, prest, sandvika, storsenter          

Dette handler om hva som kan skje når Mammon vil sole seg i strålekransen fra Gud. Når favntaket mellom Mammon og Gud blir for tett, går det ofte galt. Så også i denne sak.

Det dreier seg om pastoren på Sandvika Storsenter. Pastor Steinar Winje fra Misjonskirken fant ut at han ville utvide sin hjord og hva var da en bedre mark til å sanke flere får til hjorden, enn i Sandvika Storsenter.

Som den reneste Tetzel, fant senterleder Carl Christian Petersen ut at dette måtte være noe for kjøpesenteret. Avlat i tillegg til alle de fine varene. Kjempegreier.

Jeg vet ikke hva som skjedde da Winje ble engasjert, men jeg kan tenke meg at de hadde en hyggelig samtale om hva Winje hadde drevet med og hvilke tanker han hadde for sin virksomhet på Sandvika Storsenter.

På slutten av samtalen tok Winje opp et problem han hadde. Jeg kan tenke meg at han sa til senterleder Petersen noe sånt som  at ” Jeg er homofob”.

Den første stavelsen hørte Petersen. Den siste ble borte i høyttaleren fra lekerommet: ”Vil mammaen til lille Anders på 3 år komme til lekerommet” Det personalet på lekerommet ikke visste var at mammaen til Anders var på møte i Oslo. Det var planleggingsdag i barnehagen. Man gjør slikt på Sandvika Storsenter, må vite.

Som sagt overhørte senterlederen stavelsen ”fob”. Han trodde Winje sa han var homofil. Flott, tenkte Petersen. En moderne pastor med andre ord. Homser er en ganske kjøpesterk gruppe. God smak har de også.

Lørdagen kom og den lokale avisa, Asker og Bærum Budstikke breiet seg i postkassene. Den har som alle aviser med  respekt for seg selv, fått et bilag. Og det var da man åpnet bilaget at skitten traff vifta.

Pastor Winje var intervjuet med bilde og det hele. Pastoren mente at homofile var syke og kan kureres, bare de erkjente at de trengte hjelp.

Om ikke senterleder Petersen fikk kaffen i vrangstrupen den dagen, får han det aldri. Nå var rådyra gode eller gode råd dyre.

Klagene haglet mot Sandvika Storsenter. Prost Liv Rosmer Fisknes tok frem storslegga. Dette var en hån mot homofile og det var sårende. Det var ikke måte på. Men på den annen side kunne hun godt sende en av sine beste prester som erstatning for Winje. Mammon er viktig for kirken.

Budstikka hang seg på. Det var ikke ofte man fikk slike konflikter som sendt fra himmelen om jeg kan uttrykke meg slik. Det ble nettsider med debattforum og det ble nettavstemning. Solid flertall for å fjerne den ulykksalige pastor Winje. Man er da moderne og fordomsfrie i de overmøblerte hjem.

Senterlederen valgte å kommentere rotet på samme måte som i Finn-reklamen: Winje, nei han jobber ikke for oss.  Nei, dette er nærmest bare noe han har funnet på på egen hånd og så syntes vi det var hyggelig med litt Gud og handling og samtaler og sånn…  Når skal ledere lære seg å ikke male seg inn i hjørnet. Hvorfor ikke stå oppreist, si det som det var. Vi gjorde en feil. Vi beklager, vi skal rydde opp i dette.

Hva i alle dager et storsenter skal med en pastor fra en frikirkemenighet som teller noen hundre sjeler, vet vi lite om egentlig, bortsett fra at senterledelsen synes det var ok med en samtalepartner.

Hva med en imam eller rabbiner. Han kunne vel vært en like god samtalepartner?

La ikke favntaket mellom Mammon og Gud bli for tett. Det kommer det ikke noe godt ut av. La Storsenteret dyrke Mammon alene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

desember 5th, 2005

Kirke og kommers – to sider av samme sak?

av    Lagret under: artist, jul, kirke, kommers, mammon          

Det er adventstid. Kirke etter kirke fylles til konserter. Enhver artist med respekt for seg selv og egen lommebok, holder kirkekonsert i denne søte førjulstid. Noen rekker til og med flere kirker på en dag. Det er et maratonløp som starter i november og ikke er slutt før julen ringes inn. Straks pengene i kisten klinger…..

 

Det er sterke krefter ute og går. Artistene og deres managere har skjønt hvilken enorm reklameeffekt det ligger i å samkjøre sine interesser for Mammon med kirkens. Kirken gir en form for julelegitimitet. Det er den koselige stemningen, det er høytideligheten, det er den sakrale ro som en kirke kan inngi.

 

Er det uproblematisk at dette skjer?  Er ikke dette en form for hykleri der kirken seiler under falskt flagg.  Blir ikke dette en ny dans rundt gullkalven som Jesus refset oss for? Kirken får sin avlat i form av noen prosenter av inntektene og setter sitt ”godkjent”-stempel i panna på artistene og er fornøyd med det.

 

Jeg synes det er greitt at kirken beveger seg ut over sitt faste format og bringer kultur og mangfoldighet inn i kirken. Dersom man har opplevd en gudstjeneste i Baptistkirken på 110th Street i Harlem, glemmer man det aldri.  Men burde vi ikke vært spart for råkommersen. Hadde det ikke vært riktigere om artistene fikk en ok lønn for oppdraget; kirken stilte lokaler gratis til rådighet og at overskuddet gikk til et eller annet godt formål (f. eks. fattige i Norge)?  Ville ikke det være mer i den ånd kirken tross alt skal jobbe for, uavhengig av debatten om en statskirke eller ikke.

 

Er det flere enn meg som synes det går litt over støvleskaftene eller er det helt uproblematisk?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00