januar 10th, 2006
M
Denne lett maniske overskriften gjelder min kjæreste avis, lokalavisen min. Det innebærer et kjærlighets/hat-forhold som går a long way back.
Min lokalavis er Firdaposten, utkommer i min fødeby Florø (norges vestligste by) i Sogn og Fjordane. Den utkommer 3 dager i uken, tirsdag, torsdag og lørdag. Den tar turen over langfjella og Posten sørger for at den blir minst 2 dager forsinket.
Når man nærmer seg 50, blir dødsannonsene naturlig førstevalg før oversikten over de som fyller runde år. Det er fast rituale. Greitt å vite om hvem som befinner seg hvor og i hvilken stand til den årlige heimkomsten.
Forrige uke hadde jeg en hyggelig opplevelse. Torsdagsavisen kom faktisk allerede fredag og da jeg slo opp på 2. siden (den med dødsannonser og fødselsdager, fant jeg et bilde av min aller første, store kjærlighet. Hun fylte 50 år samme dag. Jeg tenkte at det hadde jo vært hyggelig å få sendt henne en hilsen. Den første kjærlighet sitter jo ofte godt plantet i sinnet.
Det var relativt sent på kvelden da jeg så dette, men jeg fant raskt frem til mobilnummeret og sendte henne en hyggelig SMS. Litt sitring i kroppen, ikke den samme som for noen og tredve år siden, man er da blitt godt gift, men en litt spesiell følelse. Jeg regnet ikke med noen rask respons, men bare et par timer senere kom en meget hyggelig SMS tilbake. En god opplevelse takket være lokalavisa.
Hva er det med lokalavisa som gjør at vi bare må ha den. Nyhetene er det jo ikke. De er uansett gamle når jeg får dem. Det er vel det at vi får et bilde av det som skjer på gamle trakter Kjente, kanskje skolekamerater har gjort ett eller annet spektakulert.
Det er begrenset hva som kan dekkes i en kommune med 10 000 innbyggere så i de 3 ukentlige utgavene er det meste plassert innenfor 32 sider. Halvparten er reklame så da har de lokale heltene 16 sider å boltre seg på. Mye er konfliktorientet og rettet mot byens store konkurrent, Førde (7mil unna) En periode var denne konflikten meget sterk. Når man reiste mellom de to stedene måtte man passere en ås (400 moh). Denne ble i mange år kalt Golanhøyden. Striden stod om hvor sykehuset skulle ligge. Ved ett valg var det så tøft at AP som hadde gått inn for flytting, mistet alle representantene og sitt tradisjonelle flertall.
Nest siste side er et tilbakeblikk mellom 25- 50 år tilbake. Gamle bilder fra alle mulige og umulige arrangement dukker opp. Når man som sagt nærmer seg 50, så venter man en dag sitt eget bilde der. Narsisstisk, ikke sant. I vår digitale verden finnes selvsagt en nettutgave, men også en mulighet for å kjøpe den som PDF-fil i fullstendig utgave. Tanken har streifet meg, for da kan jeg få den fersk på PCen. Men nei, den trenger ikke være så fersk.
Det er forventning når jeg kommer hjem fra jobb, sette meg ned i godstolen og hente frem den samme gode gamle. Det er sjel i avisen, det er litt høytid når den kommer. Det kan ikke en digitalt utgave på en PC erstatte. Mitt kjærlighetsforhold til lokalavisa er evigvarende, livslangt. Om den ikke blir ofret på pressestøttens alter da.
Har du et spesielt forhold til lokalavisa di?