Vox populi

Jeg sender i dag mine varmeste tanker til Aftenposten.

I søndagsutgaven fant jeg endelig en sjelsfrende i forsker Endre Sjøvold. Han har forsket på fenomenet teambuilding og konstanterer at det funker ikke!

Eureka. Det har jeg hevdet lenge. Men så er jeg ikke forsker da.

Er du en av dem som har forbannet alle de idiotiske oppleggene som en hver bedrift med respekt for seg selv må arrangere?

Ut i skogen og opp i trærne. En glimrende anledning for alle bedriftens misforståtte genier til å stå frem som situasjonens herre. Plutselig skal det være så homogent og flott og alle må bidra til lagets beste.

Så sitter du der i 10 kalde og forbanner den idioten av en kursleder som fant ut at en snøhuleovernatting får frem det beste i oss og gir oss et bedre team. Eneste trøsten kunne vært å komme i nærheten av den puppale nye regnskapssjefen. Hun derimot var ikke så fascinert av folk som drev buddahbuilding i stedet for å trene på Sats.

Så lengter en til en varm god seng og lurer på hvorfor den imbesile markedssjefen fikk ansvar for matlagingen. Kølsvarte, ihjelbrente flintsteker over et bål som stadig endrer røykretning – rett i trynet. Ditt tryne selvsagt.  

Dag to kommer man under tak, men da er alt tøyet vått og du skylder motivasjon. Da kommer turens høydepunkt: En lett korpulent avdanka reklameguru!

Fløyet inn i de dype skoger med helikopter og tar selv bare 60 000 kr for å bringe oss i ekstase. Hvorfor er det ingen som skriker høyt: JA, MEN HAN ER JO NAKEN!!

Nei da, vi ler oss i hjel over alle de idiotiske lederne som han forteller om og som vi selvsagt kjenner. De som ikke har vett nok til å sette seg hårete mål og som aldri kommer til å få se solen gå ned over Ona fyr.

Hvis rådene hans er så jævla gode, hvorfor rykker da fotball-laget hans ned i 1. divisjon og hvorfor holdt Dinamoen hans på å slukne. Tar ikke fyren egne råd, eller tar han bare fryktelig godt betalt for å lure dem på andre.  

Kommer ikke reklameguruen, så kommer en lettere korpulent gråsprengt herre med trønderdialekt og kolerisk forhold til journalister.
Han skal lære oss å bruke gofotan og samhandling og gjøre hverandre verre eller var det bedre. 

Noe så misforstått som å overføre idrettens tankesett på næringslivet finnes ikke.  Takke faen for at de kan gjøre det bra. De kan jo bytte ut arbeidsstokken hele tiden og alltid stille med friske mennesker på jobb hele tiden. 2×45 minutter holder de ut i tillegg. I tillegg holder gutan på å drukne i egen suksess.

Vi andre må spille med samme mannskapet hele tiden og om noen slukner litt, så må vi få sparka litt liv i gærningen igjen.  

Vi avslutter hele seansen med å gå på glødende kull, noe som resulterer i 15 mann med 2. grads forbrenning direkte på legevakten. Et eller annet sted var det noen som hadde mistet troen.

Vi fant den ikke tilbake før vi var på jobb på mandag. Noen mener at dette nærmest skal være en religiøs opplevelse. Det nærmeste jeg kom, var da regningen landet på skrivebordet med et brak: Herre Gud! var sjefens første reaksjon før han gled inn i trancen.

Han måtte forberede seg på å forklare styreformannen hvor fantastisk vi hadde hatt det og så kostet det ikke mer enn 400 000. Det ble ikke noe teamarbeid, det måtte han ta alene.  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Når en sjef for et helseforetak som har 65 mill i underskudd kan kjøpe designermøbler til sitt eget kontor for 650 000,- så har han en dømmekraft som diskvalifiserer ham til stillingen. Jon Bolstad er mannen og Helse Førde er foretaket.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/02/25/458980.html

Hans oppgaver er å få mest mulig helse for pengene og det skal komme pasientene til gode. Hva i helv…. han skal med rådyre designmøbler på kontoret utenom å pleie sitt eget ego er komplett uforståelig.

Jon Bolstad skjønner ikke at han har gjort noe galt. Da bør styret hjelp ham. Isolert sett kan dette synes som en fillesak, men det handler om hvilken signaleffekt dette gir. Har han så dårlig dømmekraft i denne saken, hvordan står den til i andre saker? Bli kvitt mannen nå – uten fallskjerm.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er tragikomisk det som skjer rundt Avinor om dagen. Hovedrolleinnehaver Randi Flesland, ser oss inn i øynene med et aldri vikende blikk og fastslår: "Vi har full kontroll, alt går som det skal, det har kun vært noen bagatellmessige avvik etc."  Jeg tror nesten at hun tror på det selv.

I dag kom meldingen om at sjefen for Kontrollsenter Røyken sluttet etter 14 dager på jobben! Mannen som ingen ville ha. Selv Flesland kunne strekke seg til at det var en litt forhastet ansettelse, men det var jo så få søkere da!! Hva hadde hun egentlig ventet seg ? Det er vel relativt få mennesker i det flyfaglige miljøet som er masochister og som lengter etter sin daglige omgang spanking i det offentlige rom.

I tillegg skal man nå flytte kontrollsenteret i Bodø til Stavanger. Dette kontrollsenteret ble nylig flyttet fra Trondheim til Bodø.  Det virker som om planleggingen er grundig og gjennomtenkt i Avinor.

Nå må styreformann Talleraas manne seg opp og fortelle sjefen at tiden hennes er ute. Uansett hva hun har gjort eller ikke, det blir ikke noe styring før hun er ute av huset.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Den stolte organisasjonen er nær skipbrudd. De som siden 1891 har vært kystens reddende engler trenger selv redning. Organisasjonen som har fostret de beste av de beste. Disse uredde sjømenn som uten å tenke på egen sikkerhet og eget liv sto inn mellom brottene for å redde en sjøfarende fra den visse død. Nettopp disse flotte representantene for det ypperste av sjømannskap landet har sett, har skapt organisasjonens ry. Derfor har velviljen fra kystende til kystende vært stor.

Fiskere og andre sjøfarende har stolt på at Selskapet ville komme dem til unnsetning. Det var aldri noe tull med Redningsselskapet. Derfor har også givergleden vært stor, lommebøkene har åpnet seg lett for havets helter.

Jeg skal ikke skifte vær eller vind, jeg vet ikke noe mer enn det jeg ser og hører i mediene. Jeg ser imidlertid ei skute som er i urent farvann og der kapteinen har gått fra borde. Reservekapteinen som er leid inn får fyrstelig betalt: 210 000 i måneden. Det forstår ingen av giverne. Hvorfor skal sliternes penger, en minstepensjonist siste krone gå til en overbetalt redningsmann? Dette forstår ikke grunnfjellet blant Redningsselskapet. Også de rike giverne, skipsredere og andre pengesterke mesener reagerer på rotet og holder tilbake donasjoner.

Konflikten er så dyp og bitter at skal skuta unngå skipbrudd i det urene farvannet, må hele styret gå. President Magnus Stangeland må være klok nok til å innse at godt sjømannskap nå er å legge personlig prestisje til side, gå fra borde og overlate skuta til en person som kan ta den inn i smult farvann igjen. Hvis ikke, forliser Redningsselskapet og kyst-Norge står uten sine redningsmenn. Kan du leve med det Stangeland?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende