desember 2nd, 2005
Kapitalistenes eiendom skal konfiskeres og overlates til fellesskapet
Overskriften er et sitat er fra Sosialistisk Ungdoms program og er bl. a. ført i pennen av SVs nyvalgte nestleder, Audun Lysbakken. Var det noen av dere som fikk en a-ha opplevelse da dere hørte nyhetene i dag?
SVs parlamentariske leder, Inge Ryan fremsetter på vegne av SV det geniale forslaget om at ansatte skal kunne stemme for 40% av stemmene ved generalforsamlingen i bedriftene. Ryan sier at SV er et sosialistisk parti og tror at mer makt til arbeidsfolket er bra for bedriftene.
Konfiskering er den riktige betegnelsen på dette. Normalt er situasjonen slik at 1 aksje er 1 stemme (ja, jeg vet om finurlige unntak) Det innebærer at aksjeeierene uten videre skal gi fra seg 40% av stemmene, noe som i realiteten er 40% av aksjene. Er ikke dette konfiskering i overført betydning?
Det kapitalistiske systemet er langt fra perfekt. Det fungerer imidlertid rimelig bra så lenge man unngår monopol og oligopol. Svakheten ligger i at maktkonsentrasjon på få hender ikke er sunt. Men alternativene har vært prøvd ut i en rekke land. Totalitære sosialistiske regimer har ikke akkurat bidratt til ansatteinnflytelse og har blitt motarbeidet og til slutt fjernet på bakgrunn av motstand i folket.
De ansatte er definitivt en ressurs. Det har bedriftene anerkjent ved at de har styrerepresentasjon. I de aller fleste tilfeller har det fungert utmerket og gir de ansatte en reell innflytelse på bedriftens beslutninger. Derfra til å gi ansatte 40% av stemmene i en bedrift er et drøyt stykke og i mine øyne et rent ran av andre menneskers verdier.
Forslaget kan virke som et første steg på et sosialistisk samfunn der man gjennomfører overtagelsen av produksjonsmidlene fullt ut. Den neste naturlige utviklingen vil jo være å foreslå at de ansatte skal ha 40% av aksjene også. De har jo allerede fått 40% av stemmene og disse to ting henger sammen.
Dersom dette blir aktuell politikk vil investorer flykte fra Norge med den konsekvens at nødvendig tilførsel av egenkapital til bedriftene vil tørke inn. Det vil bli vanskelig å starte nye bedrifter som er avhengig av risiko-kapital for å komme opp og stå. Profesjonelle investors vil stemme med føttene, mens de som har startet en bedrift og gjerne jobber der selv, vil være tapere. Disse gründerne er ofte mennesker som i tillegg har lånt bedriften store beløp, pantsatt hus og hjem til over pipa og står personlig ansvarlig om noe skjer. De kan ikke stikke av uten videre og blir i dette tilfellet ranet.
Det vi ser nå er tydeligvis første steg på veien mot målet: Kapitalistenes eiendom skal konfiskeres og overlates til fellesskapet.
Hva sier Jens og Åslaug. Er dette deres politikk også?