Vox populi

Slik lyder en overskrift i Dagbladet. Det kan ikke være mulig, er første tanke. Har vi blitt så fantasiløse og lite kresne i matveien? Selv om antallet enslige har økt, så kan ikke det være en god forklaring. Den mest nærliggende forklaringen må være at det er "ventemat" før det store blotet. Hvis ikke, så står det dårlig til med oss. Ikke noe galt om Grandiosa, men da synes jeg matforfallet har satt inn.

Vi ser litt av tendensen i globoidpressen (ja, jeg vet at det heter tabloid). Det man fokuserer aller mest på er om Rimi er 1 kr. billigere enn Kiwi når vi handler for 1000 kr.  Ikke hvem som har best kvalitet og mest kunnskap om mat. Nei billig, billig, billig skal det være. Dette bidrar til at vi etter hvert mister respekten for det gode mathåndtverk. Slakteren på hjørnet er mer eller mindre borte. Mannen bak disken som med sin yrkesstolthet kunne gi oss gode råd om behandling og tilberedning. Vi ser det samme når det gjelder fisk. Matvarekjedene selger fisk som er dårlig, ja selv på Fisketorget i Bergen får man fisk som ikke er egnet til menneskeføde.

Kommer dette av at vi ikke kan noe særlig om mat og tilberedning eller gir vi blaffen. Går god matkultur i glemmeboken? Er det tidspresset eller hva? I det hverdagslige er det vel få som kan bruke mye tid på matlaging, men til fest da?

Jeg prøver selv å skille mellom hverdager og fest/høytid. Jeg synes maten er et viktig innslag i så måte og må behandles deretter. Hvordan er det med medbloggere, gir dere blaffen eller synes dere at vi gjør for lite ut av høytids/fest-måltidet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er adventstid. Kirke etter kirke fylles til konserter. Enhver artist med respekt for seg selv og egen lommebok, holder kirkekonsert i denne søte førjulstid. Noen rekker til og med flere kirker på en dag. Det er et maratonløp som starter i november og ikke er slutt før julen ringes inn. Straks pengene i kisten klinger…..

Det er sterke krefter ute og går. Artistene og deres managere har skjønt hvilken enorm reklameeffekt det ligger i å samkjøre sine interesser for Mammon med kirkens. Kirken gir en form for julelegitimitet. Det er den koselige stemningen, det er høytideligheten, det er den sakrale ro som en kirke kan inngi.

Er det uproblematisk at dette skjer?  Er ikke dette en form for hykleri der kirken seiler under falskt flagg.  Blir ikke dette en ny dans rundt gullkalven som Jesus refset oss for? Kirken får sin avlat i form av noen prosenter av inntektene og setter sitt ”godkjent”-stempel i panna på artistene og er fornøyd med det.

Jeg synes det er greitt at kirken beveger seg ut over sitt faste format og bringer kultur og mangfoldighet inn i kirken. Dersom man har opplevd en gudstjeneste i Baptistkirken på 110th Street i Harlem, glemmer man det aldri.  Men burde vi ikke vært spart for råkommersen. Hadde det ikke vært riktigere om artistene fikk en ok lønn for oppdraget; kirken stilte lokaler gratis til rådighet og at overskuddet gikk til et eller annet godt formål (f. eks. fattige i Norge)?  Ville ikke det være mer i den ånd kirken tross alt skal jobbe for, uavhengig av debatten om en statskirke eller ikke.

Er det flere enn meg som synes det går litt over støvleskaftene eller er det helt uproblematisk?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende