Vox populi

Bakgrunnen for spørsmålet er flerdelt og er en antydning av å se et mønster i vår politikk eller mangel på sådan. Det startet med Kristin Halvorsens mildt sagt klønete boikottutspill, der Jonas Gahr Støre fant det opportunt å sende et brev til Condi for å klargjøre den offisielle norske politikken Et brev som også inneholdt den famøse betegnelsen "Israels forsvarbare grenser".

Så har Gahr Støre ventet og ventet på hva EU og ikke minst USA skulle gjøre med støtten til det palestinske selvstyret. Etter at avgjørelsen var tatt i Washington kunne Gahr Støre komme med sin.

Har Norge egne meninger i Israel-Palestina-konflikten eller er den diktert av Condi og George? Har Jonas fått et brev eller en telefon fra Condi?

Norge har på ett punkt skilt seg fra USA og EU, og det er at de ikke baserer seg på EUs liste over terrororganisasjoner, men bruker FNs. Den klassifiserer som kjent ikke Hamas som terroristorganisasjon, men dette har jo ikke gjort noe utslag i praktisk politikk.

I et intervju på NRK Dagsnytt i går, sa Gahr Støre atbegrunnelsen var at Norge ikke kunne støtte en palestinsk regjering som hadde som mål å utrydde Israel, og at Norge med sin holdning ville få partene tilbake til forhandlingsbordet.  Ja, vel. Nå har vel aldri en svekket og presset part vært en god forhandlingspartner.

Kanskje kunne det være på sin plass med en melding til USA fra Gahr Støre. En melding om at USA burde gi holde tilbake noe av  støtten til Israel på 2,9 milliarder dollar om de ikke trakk seg ut av okkupert område? Hvorfor denne ensidigheten?

Vi vet at okkupasjonen og stengning av grenser bidrar til at Palestina ikke får eksportert sine varer, men må produsere for lokalt marked. Da Israel stengte grensen til Gaza og Vestbredden i september 2000, mistet 102 000 palestinere jobben over natten. Dette bidro selvsagt til at etterspørselen etter varer ble redusert. I dag er det den arbeisstyrken som mottar lønn fra selvstyremyndigheten som står opprettholder etterspørselen. Den kan nå forsvinne i og med at EU, USA og Norge stenger kranene til regjeringen og selvstyremyndighetene. I tillegg holder Israel tilbake toll og moms som i 2005 utgjorde 750 millioner dollar.

Fravær av økonomisk støtte til den palestinske regjering vil bidra til at 135 000 mennesker og deres familier ikke får lønn. Det innebærer at bla. a. helse- og skolevesenet kan kollapse.

Humanitær bistand vil i stor grad fortsette som før, i hvert fall inntil videre. Hva dette innebærer vet vi ikke, men at det fører til en mer desperat situasjon der selvstyremyndigheten kan knekke sammen og der økt lovløshet og anarki oppstår. Det er heller ikke noen entydig Israelsk politikk. Forsvarsminister Shaul Mofaz gikk imot beslutningen om å stoppe overføringen, fordi han da var redd for at Israel måtte bli en mer aktiv part i forhold til selvstyremyndigheten.  At det skal være en god forhandlingssituasjonen med en svekket forhandlingspartner som forhandler fra et innmalt hjørne,  forstår jeg ikke.

Vi kan være enige om at Hamas spiller et høyt spill med sitt fortsatte krav om at Israel skal utslettes og det er et utgangspunkt som ikke kan aksepteres. Men det er faktisk Hamas eneste forhandlingskort  i dag.  På den annen side er det helt uholdbart at Israel kan fortsette sin okkupasjon uten at det får noen som helst konsekvenser.

 Nå bør vi imidlertid tolke signalene som kommer fra Hamas og de er klart mer positive i retning av at man ønsker dialog. Forslaget om våpenhvile er ett av disse.

En annen sak er at Hamas i regjering vil være langt å foretrekke for Israel enn et Palestina i kaos. Det kan bli en dyr pris å betale ikke bare for Israel, men også for vestlige land.

Så gjenstår det å se hvilken rolle Gahr Støre har tenkt å spille.  Vik kan jo håpe på at han ikke forsøker seg på en ny Oslo-avtale

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kristin Halvorsen tabbet seg ut.  Hun har beklaget med tårer i øynene. Det er greitt. La oss bli ferdige med det.

Vi i Norge har en egen evne til å plassere oss i sentrum for verdens begivenheter, så derfor var det ikke måte på hvilke konsekvenser denne tabben ville få sett med norske øyne. Jeg tror ikke konsekvensene ville blitt så store.  En gjennomgang av noen av de ledende medier i verden viser at det er få som har hevet øynebrynene:

Washington Post: Ikke nevnt
New York Times: Ikke nevnt
Jerusalem Post: Ikke nevnt. Nevner Israels reaksjon på boikotten i Sør-Trøndelag
BBC: Har en relativt nøktern artikkel om Halvorsens utspill

Derfor tror jeg vi  kan fastslå at verdens øyne ikke har vært rettet mot Norge i denne saken.

Det som derimot er egnet til å forbause er Jonas Gahr Støres knefall for den israelske regjering. Jeg har vanligvis stor respekt for hans kompetanse og håndtering av utenrikssaker, men nå er jeg litt undrende. Dersom man leser brevet til den israelske ambassadør er det ett utsagn som bør vekke oppsikt:
Sitat:" Norway actively supports the right of Israel to live in peace and security within defenable borders" Dette er ikke ukontroversielt.

"innenfor forsvarsbare grenser" er nøyaktig de samme argumenter Israel bruker mot å trekke seg tilbake til den grønne linjen, dvs. grensen fra før okkupasjonen av Vestbredden, Gaza og Golanhøydene.I tillegg har de bygd skammens mur på og innenfor disse grensene.

Vår aktive rolle i Oslo-prosessen har vært et tveegget sverd og kan ikke akkurat kalles en suksess. Resultatene ser vi i dag og de er ikke bare vakre. Vår fredsmegler-rolle er omstridt. og blir ikke mindre omstridt dersom vi beskyldes for å løpe Israels ærend.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende