Vox populi

Det måtte jo komme. Kjendis.no var en varslet ulykke. Jeg konstanterer at panikken har grepet ledelsen i det tidligere kultur-radikale avishuset og nå griper ethvert halmstrå som flyter forbi. Jeg aner de dyrt kjøpte rådene fra Boston Consulting Group. Kjendiser selger. Se på Se og Hør og Her og Nå. Ta opp konkurransen. Pupper og fotballspillere, Idolvinnere og tapere i skjønn forening. En kjendis er en kjendis er en kjendis.

Hvor lenge kan bobla vare. Hvor lenge orker det norske folk å bli kvalt langsomt i denne suppa av totalt uinteressante mennesker hvis eneste egenskap er deres eget behov for oppmerksomhet.

Dagbladets forfall både på papir og nett er meget tydelig. I lang tid har nyhetsstoffet blitt så nedprioritert at det nå får plass i et ukentlig bilag med det talende navnet Memo. Fra latin betyr "som bør huskes" Ja, når nyhetene kommer en gang i uken, så bør de huskes.

Dagbladets ulykke er deres dårlige forsøk på å kopiere VG. I stedet for å dyrke sin egenart og ikke minst utvikle en lang tradisjon i å ha de beste skribentene. Min opplevelse preges av Arve Solstads regime. Storoksens buldrende grep på en journalistikk som jeg hadde glede av selv om den irriterte meg like ofte.

I stedet har vi fått nisjepregede aviser som har tatt opp i seg noe av Dagbladets styrke og spist av lasset. Kan nevne Morgenbladet, Dagens Næringslivs gravende reportere på sitt beste blant flere. At de gjenværende gode pennene er blitt slitne viser Sissel Benneche Osvolds ytring: Blogg, blogg til fulle. (Jeg har tatt for meg henne i en egen blogg)http://www.vgb.no/2176/perma/44050/

Dagbladet er nå for meg snart en krysning mellom Forbrukerrapporten og Søndag Søndag. Selv sexannonsene hadde de ikke ryggrad til å fjerne. Bunnlinjen var viktigst når det kom til stykket.

Dagbladet satser tydeligvis det meste på nettet. Problemet med det blir å generere cash nok til å drifte de øvrige aktivitetene. De har valgt en risikabel strategi ved å velge kjendisstoff som andre er bedre på og nyhetsstoff i eget magasin. Jeg er ikke sikker på at Dagbladet er spreke nok til å gå ned i spagat og komme opp igjen fra den. Jeg synes bare det er så ufattelig trist at det ikke kunne blitt noe mer enn dette. Jeg orker ikke mer Aylar og andre kjendiser hvis fremste fortrinn er den uendelige tomhet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Når man sitter og filosoferer på en fredag kveld med Gullrekka foran og en gin & tonic innen rekkevidde, så faller en liten lest notis ned i bakhodet. Saken som kan løse hovedstadens snøproblemer. Gjør som byen Steinach i Thüringen, Tyskland. Selg den ***** snøen på internettauksjon.

I en tid der man kan selge hva som helst på nettet fra sæd til egen bestemor må det jo være en kjempeidè å selge Oslos snø til høystbydende.

Steinach selger nå snøen sin for 1 EURO pr. lastebillass på Ebay. Kjøper må holde lastebil og må hente snøen. De reklamerer med at de har ubegrensede mengder. Det har Oslo også.

Hører du Erling Lae, hvad fanden nøler I efter.

Ellers blir det som i snømåkerens dagbok

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Inntil nå har kinesiske myndigheter klart å holde informasjon i et jerngrep. Det finnes ingen fri presse og mange har derfor forsøkt å utnytte internett til å omgå sensuren.

Google.cn har etter pålegg fra myndighetene klart å blokkere søkeord som: “Taiwan”, “Tibet” and “Tiananmen Square”.(massakren på Himmelske Freds plass).  I tillegg er Google, Yahoo, Microsoft og Cisco blitt utsatt for kraftig kritikk og måtte forrige uke møte til en kongresshøring om deres forretninger med de kinesiske myndigheter.   

De har alle underlagt seg kinesiske myndigheters krav til sensur mot å få komme inn i det forjettede land. At de øyner enorme gevinster etter hvert som internett bygges ut blant over 1,3 milliarder mennesker er ikke vanskelig å se.

Yahoo er også blitt beskyldt for å medvirke til arrestasjonen av Shi Tao, en journalist som brukte en anonym Yahoo e-post konto. Han ble dømt til 10 års fengel etter å sendt en melding om massakren på Himmelske Freds plass til utenlandske kolleger. Yahoo skal også ha utlevert informasjon om en annen bruker, Li Zhi som i 2003 ble dømt til 8 års fengsel. Internett er viktig for Kina dersom de skal nå sine mål om økonomisk vekst og fremgang, men de ønsker å kontrollere innholdet.

Kina har tusenvis av internettsensorer som ikke har annen oppgave enn å søke etter “skadelig” informasjon på nettet. Nå er de heldigvis i ferd med å tape kampen.

Det er i dag over 111 million internettbrukere i Kina og de øker med 20 000 hver dag. Det betyr at de når 130 millioner ved utløpet av året. Dette plasserer Kina som nr. 2 i verden etter USA. Det å stoppe informasjonsflyten er omtrent som å forsøke å stoppe rennende vann. Demmer du opp ett sted, så finner vannet et annet løp.

I dag skjer det gjennom 13.3 mill. blogger, gjennom chatteområder, e-postsendinger. Det fungerer som et kjedebrevopplegg der man sender informasjonen til en masse kontakter i håp om at denne elven ikke lar seg stoppe av myndighetene. Det er i ferd med å lykkes heldigvis. Imens diskuterer myndighetene hvordan de kan og om de klarer å  demme opp.

En historie som illustrerer dette er om Li Datong, redaktør i Bigdian. Han la ut den hemmelige ordren om sensur av avisen på nettet og i løpet av kort tid var den spredd i så stort omfang at de kinesiske sensorene ikke hadde mulighet til å stoppe det. Elven var i fritt løp igjen. Ordet er i dette tilfellet mektigere enn sverdet.

Merkelig nok har jeg ikke sett mange nordmenn som i disse dager er så opptatt av ytringsfrihet, grepet fatt i dette. Er det bare muslimenes angrep på ytringsfriheten som er verdt å kjempe mot.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En eller annen gang i løpet av desember (ingen vet eksakt dato), passerte vi milepælen 1 milliard brukere av internett! Man vet heller ikke eksakt hvem det var, men i de innerste nettkretser spøker man med at det var en 24 år gammel kvinne fra Singapore. Ikke minst siden Asia er den sterkest voksende regionen på nettet.

Det har tatt 36 år å nå så langt, fra den spede start i 1969 med to computere: en i Los Angeles og en i Palo Alto som ble koblet i nettverk. Man regner med at den neste milliarden passeres i 2015 og at den tredje nås i 2040.

Siden 2002 har vi hatt en årlig økning på 18%. De fleste nye brukere kommer i Asia og det regnes med at i 2015 vil USA stå for mindre enn 15% av internettbrukere.

Det kommer flere og flere eldre brukere til internett og det krever en stadig forbedring av brukergrensesnitt. Spesielt gjelder dette betalingstjenester og bestilling online. Det er viktigere med enkelt brukergrensesnitt enn fancy sider med mye flashløsninger og annet stash. De nye betalbare VGB-sidene er et dårlig eksempel. At det er mulig å lage noe så dårlig og få betalt for det overrasker meg.

Tenk hvilken fantastisk mulighet nettet gir oss. Bare noen tastetrykk unna har du tilgang til så og si hele verden. Du kan ringe via Skypeab. ditt, du kan chatte med venner og likesinnede. Alle nyheter blir referert der og da; ingen forsinkelser fordi man skal trykke noe på papir. 

Jeg bruker nettet mye både i jobb-, hobby- og privat sammenheng og finner det utrolig fasinerende. Ikke minst nytte-effekten. Julepresanger ble innkjøpt og betalt for via nettet og 2 dager senere sto postmannen på døra. Enkelt og greitt.

Alt dette får konsekvenser for de tradisjonelle måtene vi gjør business på  og ikke minst omgåes hverandre. For egen del skjer mer og mer av forretningstransaksjonene via nettet. Ja, faktisk skrev jeg under overtagelsespapirer på et nettbasert selskap i dag. Fra og med 2. januar øker vi trykket ytterligere med en mer nettrelatert forretningsmodell.

Ikke minst har jeg glede av blogging som en hobby og som en utsiktspost mot internettbruk. Utrolig hva jeg har lært om mennesker ved hjelp av bloggene mine. Et meget spennende område.  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende