Vox populi

Dette er hovedsaklig innholdet i bloggen som ble slettet av moderator hos VGB tidligere i dag. Inntil noe annet er avklart, velger jeg å tro at dette skjedde ved en feil.

 I Sevilla, Spania har det denne uka foregått en meget spennende fredskonferanse:
Second World Congress of Imams and Rabbis for Peace.

Den første kongressen fant sted i Brussel, Belgia i fjor.  

Konferansen som er arrangert av den franske fredsorganisasjonen: Hommes des Paroles (du kan lese sluttærkleringen her) har samlet 150 deltagere, av disse 72 muslimske imamer og 72 jødiske rabbinere fra 34 land fordelt over hele verden.

Lederen av World Jews Council, Israel Singer sier i et intervju med Morocco Times

Meningen med konferansen er å vise at majoriteten av muslimer og jøder ønsker fred. De advarer mot at ekstremister har tatt over religionen. Sivilbefolkningen har fått nok av krig og terrorisme.

Et interessant poeng for oss nordmenn er at en av de som har vært toneangivende i arbeidet med konferansen er Michael Melchior. Han er sikkert kjent for noen som rabbiner i det Mosaiske Trossamfunn i Oslo. Han har arbeidet tett sammen Sheik Imad al-Faloiji, en imam fra Gaza.

At de har valgt Sevilla i Andalucia, Spania, er kanskje ikke tilfeldig. Sevilla huset i mange hundre år muslimer, jøder og kristne i fredelig sameksistens.

Den marokkanske minister for religionsdept.: Ahmad Taoufiq var klar i sitt innlegg på konferansen: Han fordømte terrorisme utført av islamitter og mente at islamske ledere for lenge hadde ventet med å ta til motmæle mot muslimer som angrep andre.

Jeg synes dette er positive toner i all den støyen som mohammed-tegningene har avstedkommet. Det viser også veien til fredelig dialog og sameksistens må styres av de som ønsker fred, ikke ytterligående på begge sider.

Vi må ikke gi opp håpet og jeg synes det vi ser konturene av her er en spennende start på et forhåpentligvis fruktbart arbeide.  

Det er imidertid et tankekors at ingen norske medier har hatt dette på agendaen. For lite konfliktfylt og polariserende kanskje for mainstream media?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

bilder fra Frps billedarkiv for fritt bruk

Vi har de siste dagene sett politisk populisme fremført i fri dressur. Basert på de edle motiver om en fordomsfri debatt om innvandring og integrering av innvandrere, har FrPs ledere Carl Ivar Hagen og Siv Jensen fått vist frem sitt sanne ansikt.

Den ene dagen sto Siv Jensen samlet med de øvrige partilederne bak regjeringen i karikatur-saken. Sitat fra Nettavisen: ” Siv Jensen sa fra talerstolen at det er viktig å gi regjeringen arbeidsro slik at de kan sikre diplomatiet og vårt militære personell. Samtidig varslet hun at Frp vil ha en bred debatt om utlendingers integrering i det norske samfunnet når gemyttene har roet seg. ”

I følge Frp var gemyttene roet etter knapt 24 timer. Da var det årsmøte i Oslo FrP og de lange værhårene til partieier Carl Ivar Hagen hadde fanget opp at det var antydning til økt motstand mot muslimer og innvandrere i det norske folk. Dette bare måtte utnyttes. Er man populist så er man bare det. Han måtte fiske litt i det opprørte vannet som bare han kan.

Å vente til bølgene hadde lagt seg, passer bare for ansvarlige politikere, ikke populister. Noen prosentpoeng på gallupen er viktigere enn ansvarlighet for denne mannen som fremste oppgave nå er å verne om Stortingets verdighet (sic!).

Så da var det bare å trekke frem hele registeret. Stoppe innvandringen for en lengre periode, antyde muslimsk flertall i Norge innen 50 år, alt som kan få frem de beste i norske verdier hos Ola Nordmann.

Så snakket han om behovet for integrering, selvsagt på norske premisser, greitt nok det, men han glemte å fortelle at FrP stemte for å redusere bevilgninger til arbeidet med integrering, se denne artikkelen i Aftenposten.

Carl Ivar er mannen som selv ikke unnslår seg å håne muslimenes profet. Sist i det berømte møte i Livets Ord 13. juli i fjor. Forsamlingens hånlatter som fulgte Carl Ivars fordømmelse var ikke til å ta feil av.

At den samme Carl Ivar stemte for å opprettholde blasfemiparagrafen, men som nå, når den samme paragrafen er tenkt å beskytte angrep på muslimsk tro, vil fjerne den, viser bare hans måte å tenke på. Han mener tydeligvis blasfemiske ytringer KUN regnes som blasfemiske dersom de rammer den sanne, demokratiske anlagte, rene, inkluderende og tolerante versjonen av kristendom som disse representerer.
 

Siv Jensen fulgte opp med et helt håpløst forslag om at regjeringen skulle mistenkeliggjøre alle imamer i Norge og sjekke om de hadde talt med to tunger. Det skal man ha meget godt belegg for engang å å antyde.

Og Carl Ivar & co fikk godt betalt for sitt utspill. I dagens meningsmåling i VG så får partiet 31% oppslutning hovedsaklig basert på sine utspill mot innvandrere.

Selvsagt skal man diskutere innvandring i Norge. Selvsagt skal man diskutere integreringspolitikken. Men det trenger man ikke å gjøre når temperaturen er på topp. Debatten blir mer nyansert når partene har roet seg og det går an å føre en mer fornuftig debatt uten antydning til skyttergravskrig. Jeg håper Carl Ivar og Siv er stolte nå.

Dette er partiet som Høyre ønsker å samarbeide tettere med. At det er lite smart så lenge partieieren bestemmer alt, håper jeg går opp for Høyre-ledelsen før det er for sent. Det kan bli en tøff øvelse hvis ikke.  Før partieieren er ute for godt og Siv Jensen overtar, er det en risikosport på linje med basehopping uten fallskjerm. 

Hadde Carl Ivar vært like opptatt av verdighet i sine politiske utspill som han er når det gjelder stortingsrepresentanters klesdrakt, så hadde han kledt sitt verv som visepresident i Stortinget. Slik han turer frem nå, er han ikke den posisjonen verdig.  

Jeg skal imidlertid innrømme noe: Jeg beundrerer hans egenstående evne til å ”lukte” hva mange er opptatt av der og da. Jeg beundrer hans evne til å time sine utspill for maksimal oppmerksomhet. Jeg beundrer hans frekkhet som ikke kjenner noen grenser. Det er nøyaktig de samme egenskapene jeg ikke liker ved ham.

Jeg kan nesten ikke vente til han kan nyte sitt otium i Spania. Norge og våre verdier som han er så opptatt av å bevare,  passer ikke for Carl Ivar hele tiden.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende