Vox populi

Dagens dikt er av Inger Hagerup. Vær utålmodig menneske. Diktet som er skrevet i 1947 har utgangspunkt i hvordan bør gå videre etter krigene og at mennesket bør stoppe opp og tenke seg om slik at det ikke går galt flere ganger. Til ettertanke i dagens urolige verden.

Vær utålmodig menneske

Langsomt blir allting til.
Skapelsen varer evig.
Mørket blir lys og lyset ild,
og mennesket våknet en dag og sa:
Jeg vil.
Langsomt blir allting til.
Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn.
Ingen kan måle vår fremtid, og ingen kan gi den navn.

Men dette vet vi, at vi er med på å skape
det evige livet, skape det ondt eller godt.
Vi vil ikke tape.
Vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått.
Mange var veiene. Det bar galt av sted.
Styrken ble makt, og makten vold. Og mennesker
trampet hverandre ned.
Men alltid var drømmen den aller ytterste virkelighet.

Langsomt blir allting til.
Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen.
Hva er det vi vil?
Drømmer og utopier sider de kloke menn.
de som er kalde av hjertet. Hør ikke på dem lenger!
Livet er ikke bare hus og mat og penger.
Vi er bestandig på vei,  bestandig et stykke lenger,
alltid på vei mot menneskehetens seir eller nederlag.
Det haster, det haster i dag!
Vær utålmodig, menneske! Sett dine egne spor!
Det gjelder vårt evige, korte liv. Det gjelder vår jord!

Mer om Inger Hagerup

Gårsdagens Lyrikkhjørnet

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Selv om dette diktet egentlig burde vært presentert her i mars, så får det stå sin prøve. Våren har kommet sent til de østlige deler av landet i år. Diktet passer like godt for det. Inger Hagerups:

Vårkveld i mars

Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt.

Bølger av nederlag og savn.
- Trodde jeg det var borte?
Si ikke noe. Nevn ikke navn.
Våren har nettopp gjort det.

Noe har våknet. Det svir av seg selv
verre enn sult og tørst.
Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.
Våren har vært her først.

Mer om Inger Hagerup

Gårsdagens Lyrikkhjørnet

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er mars – det er vår, selv om snøfonnene utenfor ikke tyder på at våren er nær nok. Inger Hagerup har også skrevet om våren:

Vårkveld i mars

Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt.

Noe har våknet. Det svir av seg selv
verre enn sult og tørst.
Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.
Våren har vært her først.

Inger Hagerup kan du lese om her

Gårsdagens Lyrikkhjørnet

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Inger Hagerup skriver mye om kjærlighet på godt og vondt. I dette diktet er det ikke snakk om den STORE KJÆRLIGHETEN, men mange. Aner vi sjalusiens bakteppe?

DEN FØRSTE

Du synes jeg ser slik på deg.
Å, si ikke jeg er frekk,
men la meg få lete etter
min første elskedes trekk
i ansiktet ditt før mørket
skyller likheten vekk.

Bak alle de menn som  siden
satt mitt sinn i brann
skimter jeg undertiden
noe som kanskje er han -
en hemmelig, bitter viden
om utslettet skrift i sand.

Det er ikke munnen jeg savner
og øynene djerve blå,
men bare en spinkel tone
av ting som ikke er nå.
stjernene, huset, grinden,
veien vi vandret på.

Å bli ikke skinnsyk, kjære!
Han tar ikke noe av ditt
Du er det sterke og nære
livet som nå er mitt.
Men kan jeg en stund få være
det som jeg ikke er blitt?

Inger Hagerups diktning

Gårsdagens Lyrikkhjørnet

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag er det endelig Inger Hagerups tur med diktet "Vær utålmodig menneske" En oppfordring flere av oss kunne ha godt å ta til oss.

VÆR UTÅLMODIG MENNESKE!

Langsomt blir allting til.
Skapelsen varer evig.
Mørket ble lys og lyset ild,
og mennesket våknet en dag og sa:
Jeg vil !

Langsomt blir allting til.
Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn.
Ingen kan måle vår fremtid, og ingen kan gi den navn.
Men dette vet vi, at vi er med på å skape
det evige livet, skape det ondt eller godt.

Vi vil ikke tape.
Vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått.
Mange var veiene. Det bar galt avsted.
Styrken ble makt og makten vold.
Og mennesker trampet hverandre ned.
Men alltid var drømmene den ytterste virkelighet.

Langsomt blir allting til.

Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen.

Hva er det vi vil?

Drømmer og utopier sier de kloke menn,

de som er kalde av hjertet. Hør ikke på dem lenger!

Livet er ikke bare hus og mat og penger.

Vi er bestandig på vei, bestandig et stykke lenger,
alltid på vei mot menneskehetens seier eller nederlag.

Det haster, det haster idag!
Vær utålmodig, menneske! Sett dine egne spor!
Det gjelder vårt evige, korte liv.
Det gjelder vår jord.

Les mer om Inger Hagerup, klikk her

Gårsdagens lyrikkhjørne, klikk her

Tips oss hvis dette innlegget er upassende