februar 15th, 2006
HVA SKAL VI GJØRE MED RIKDOMMEN VÅR?
Vi er i ferd med å bli et uanstendig rikt land. Med oljepris på rundt 60 dollar fatet som handles på kontrakter langt inn i 2006 strømmer pengene inn i et tempo som selv politikerne ikke klarer å forbruke. Beregninger viser at Oljefondet vil inneholde ca. 1 700 milliarder kroner ved utgangen av 2006 og vil være verdens nest største fond (etter Japans offentlige pensjonsfond).
Men hva skal vi bruke pengene til? De fleste som skjønner enkle økonomiske lover innser at vi ikke bare kan bruke/forbruke dette uten at inflasjonen tar oss, men det finnes miligheter, men vi må forberede oss på en hverdag uten olje og gass.
Regjeringen/stortinget bør initiere en bred dialog om hvordan vi skal forvalte formuen vår slik at de kan brukes til å utvikle Norge for fremtiden slik at våre etterkommere unngår å bli sittende med regningen.
Jeg savner visjoner for hvordan Norge skal utvikle seg. Pga oljepengene som har gitt oss en sterk velstandsøkning har vi priset oss ut av tradisjonelle industriyrker som krever manuelle prosesser, men det er nesten bare innen petroleumsorienterte bransjer at vi er i toppklassen.
Da finnene var nede for telling utviklet de visjonen om Finland som ledende på høyteknologi og ut fra en tv og gummivarefabrikk kom mobileventyret Nokia. Se hva aggressive islendinger får til. Driftige frender fra sagaøya Island har startet oppkjøpsraid i USA, England og Norden, selv uten oljepenger. Vårt broderland i øst har alltid vært internasjonalt orienterte med et drøss med multinasjonale selskaper med suksess.
I min tankeverden er skole, utdanning og forskning et viktig parameter for å utvikle nasjonen. Da må vi sørge for å legge til rette for det. Alle skolebygg må rustes opp. Nødvendig teknologi må innføres. Læreryrket må oppgraderes og lønnes slik at det tiltrekker seg de beste pedagogene. Vi må bruke det fortrinnet som rikdom gir oss. Kanskje en av visjonene skal være å utvikle verdens beste utdanningssystem fra grunnskole til og med universitetsnivå.
Når det gjelder forskning så kommer vi virkelig til kort.
Norge havner langt nede på lista i europeisk sammenheng når pengene som brukes på forskning og utvikling (FoU) måles opp mot BNP. Vi ligger fortsatt langt under OECD-gjennomsnittet, og enda lenger unna EU-målet på 3,0% av BNP.
Sammenlignet med andre nordiske land er Norge helt i bakleksa. FoU-statistikken for 2003 viste at FoU-andelen av BNP i Norge var på 1,73 prosent av BNP. OECD-gjennomsnittet i 2002 var 2,26 prosent.
Sverige leder
Totalt ble det utført forskning for 27,3 milliarder kroner i Norge i 2003. I 2003 var Sveriges FoU-innsats i forhold til BNP hele 4,0 prosent, mens den var på 3,5 prosent i Finland, 3,0 prosent på Island og 2,5 prosent i Danmark.
Sverige og Finland er blant de land i verden som har den høyeste FoU-andelen av BNP. De har allerede passert EU-målet om en andel på tre prosent. Er det rart at de har et så mangfoldig og konkurransedyktig næringsliv?
Til de av dere som etterlyser bruk av penger på de svakeste i samfunnet så skal vi selvsagt sørge for at vi tar vare på de som faller utenfor samfunnet og at de eldre får en god livskveld. Dette uten å ta fra enkeltmennesket ansvaret for sine handlinger. Vi kan ikke bare kreve, vi må også yte.
Kan vi håpe på en konstruktiv debatt mellom våre politikere om hvilke utfordringer vi må og skal løse og i hvilken retning vi skal gå. Eller kan de ikke noe annet enn å krangle om bagateller og være uenige fordi man må være det.
