Vox populi

Dette er hovedsaklig innholdet i bloggen som ble slettet av moderator hos VGB tidligere i dag. Inntil noe annet er avklart, velger jeg å tro at dette skjedde ved en feil.

 I Sevilla, Spania har det denne uka foregått en meget spennende fredskonferanse:
Second World Congress of Imams and Rabbis for Peace.

Den første kongressen fant sted i Brussel, Belgia i fjor.  

Konferansen som er arrangert av den franske fredsorganisasjonen: Hommes des Paroles (du kan lese sluttærkleringen her) har samlet 150 deltagere, av disse 72 muslimske imamer og 72 jødiske rabbinere fra 34 land fordelt over hele verden.

Lederen av World Jews Council, Israel Singer sier i et intervju med Morocco Times

Meningen med konferansen er å vise at majoriteten av muslimer og jøder ønsker fred. De advarer mot at ekstremister har tatt over religionen. Sivilbefolkningen har fått nok av krig og terrorisme.

Et interessant poeng for oss nordmenn er at en av de som har vært toneangivende i arbeidet med konferansen er Michael Melchior. Han er sikkert kjent for noen som rabbiner i det Mosaiske Trossamfunn i Oslo. Han har arbeidet tett sammen Sheik Imad al-Faloiji, en imam fra Gaza.

At de har valgt Sevilla i Andalucia, Spania, er kanskje ikke tilfeldig. Sevilla huset i mange hundre år muslimer, jøder og kristne i fredelig sameksistens.

Den marokkanske minister for religionsdept.: Ahmad Taoufiq var klar i sitt innlegg på konferansen: Han fordømte terrorisme utført av islamitter og mente at islamske ledere for lenge hadde ventet med å ta til motmæle mot muslimer som angrep andre.

Jeg synes dette er positive toner i all den støyen som mohammed-tegningene har avstedkommet. Det viser også veien til fredelig dialog og sameksistens må styres av de som ønsker fred, ikke ytterligående på begge sider.

Vi må ikke gi opp håpet og jeg synes det vi ser konturene av her er en spennende start på et forhåpentligvis fruktbart arbeide.  

Det er imidertid et tankekors at ingen norske medier har hatt dette på agendaen. For lite konfliktfylt og polariserende kanskje for mainstream media?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg skrev en lett perfid kommentar i går der jeg kanskje kom til å trekke Kjell Magne Bondeviks motiver for å opprette dette fredssenter, i tvil.

Det er mulig jeg gikk for langt, det er bare tiden som vil kunne rettferdiggjøre det. De tanker som jeg gjør meg etter at den første går nå på om de folkene han har rundt seg kan skape problemer. Det gjelder både i ledelse og ikke minst de som finansierer senteret.

At Torbjørn Jagland vil kombinere jobben som stortingspresident med styrelederposisjonen er merkelig. Hva gjør han den dagen senteret tar standpunkt som avviker fra Norges offisielle syn? Han kan havne i habilitetsproblemer før han aner det.

At den øvrige ledelse er KrF-politikere utgått på dato får så være. Deres kristne ståsted og klare markeinger til fordel for Israel gir ikke noe godt utgangspunkt for en mekler-rolle i Midt-Østen.  

De største problemene kan oppstå hos de som finansierer. At Kjell Magne har klart å forene fiendene Kjell Inge Røkke og Stein Erik Hagen er en prestasjon og forteller kanskje noe om Kjell Magnes tilpasningskunst. Berg-Jacobsen-Gruppen og  Bjørn Rune Gjelsten tror jeg er lite problematisk. De har stort sett en innenriks arena. De har også godt med penger og de bruker egne penge. Verre blir det med de andre. 

Statoil, Hydro og Aker Hydro er globale virksomheter som er involvert i områder som fort kan komme på Senterets kundeliste. I tillegg finansierer DnBNor prosjekter utenfor landet.

Hvorfor skal selskapenes aksjonærer sponse Bondeviks fredsengasjement? For det er sponsing det er snakk om. Jeg kan i hvertfall ikke finne noen bedriftsøkonomiske argumenter. De multinasjonale selskapene Statoil, Hydro og Aker Kværner har virksomhet i en rekke land der interessekonflikter kan oppstå.

Blir Bondevik oppfattet som uavhengig nok og med tilstrekkelig integritet dersom noen av sponsorene havner i konflikt med noen av statene de er representert i. Det er nok å nevne Iran, Irak og  Aserbadjan, Aker Kværner har akkurat fått stor oppmerksomhet for sitt engasjement på Guantanamo-basen.Jeg synes dette gir grunn til bekymring.

Hvordan vil Kjell Magne Bondevik takle disse problemstillingene. Hans evne til å tilpasse seg og tute med ulvene er stor. Kanskje for stor til at dette prosjektet skal lykkes.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende