januar 13th, 2006
KAN VI STOLE PÅ FORSKNINGEN?
For andre gang på kort tid er en forsker tatt for å ha jukset i forskningen. I dag har det blitt kjent at en forsker ved Radiumhospitalet har jukset med tallene i grunnlagsmaterialet til et banebrytende arbeid innen kreftforskning.
Forskeren har fått publisert forskningsresultatene sitt i Lancet, som regnes som et av verdens mest prestisjetunge tidsskrif innen medisin. Saken er selvsagt dypt tragisk for den det gjelder, men det blir ille når vi også opplever at en av verdens ledende gen-forskere: Hwang Woo-suk også har bløffet når det gjelder det banebrytende vi trodde han hadde gjort rundt gen-forskningen.
Det er naturlig å spørre om hvilken kvalitetssikring som foregår rundt forskning. Utgangspunktet for vitenskaplig forskning er jo at den skal kunne etterprøves. Hvordan har så dette kunne skjedd.
Disse to sakene aktualiserer spørsmålet om vi alltid kan stole på ekspertene.
Legger vi oss nesegrust for ekspertenes utsagn eller har vi den sunne skepsis til å ta alt for god fisk. Hva skal man kunne stole på når også forskere svikter oss? Hva kunne skjedd om nye behandlingsformer hadde blitt utviklet på basis av en bløff?? Jeg er klar over at to saker er et tynt grunnlag for skepsis, men finnes det flere? Er prestisjen innen forskningsmiljøet så stor at man fristes til juks?
Mitt lodd er kun at spørge. Er det noen der ute som vil svare?