november 29th, 2005
Hvem skal redde Redningsselskapet?
Den stolte organisasjonen er nær skipbrudd. De som siden 1891 har vært kystens reddende engler trenger selv redning. Organisasjonen som har fostret de beste av de beste. Disse uredde sjømenn som uten å tenke på egen sikkerhet og eget liv sto inn mellom brottene for å redde en sjøfarende fra den visse død. Nettopp disse flotte representantene for det ypperste av sjømannskap landet har sett, har skapt organisasjonens ry. Derfor har velviljen fra kystende til kystende vært stor.
Fiskere og andre sjøfarende har stolt på at Selskapet ville komme dem til unnsetning. Det var aldri noe tull med Redningsselskapet. Derfor har også givergleden vært stor, lommebøkene har åpnet seg lett for havets helter.
Jeg skal ikke skifte vær eller vind, jeg vet ikke noe mer enn det jeg ser og hører i mediene. Jeg ser imidlertid ei skute som er i urent farvann og der kapteinen har gått fra borde. Reservekapteinen som er leid inn får fyrstelig betalt: 210 000 i måneden. Det forstår ingen av giverne. Hvorfor skal sliternes penger, en minstepensjonist siste krone gå til en overbetalt redningsmann? Dette forstår ikke grunnfjellet blant Redningsselskapet. Også de rike giverne, skipsredere og andre pengesterke mesener reagerer på rotet og holder tilbake donasjoner.
Konflikten er så dyp og bitter at skal skuta unngå skipbrudd i det urene farvannet, må hele styret gå. President Magnus Stangeland må være klok nok til å innse at godt sjømannskap nå er å legge personlig prestisje til side, gå fra borde og overlate skuta til en person som kan ta den inn i smult farvann igjen. Hvis ikke, forliser Redningsselskapet og kyst-Norge står uten sine redningsmenn. Kan du leve med det Stangeland?