Vox populi

Jeg trodde våren var i anmarsj. Trodde og håpet.  80 cm snø i hagen krympet raskt. Til i kveld. Snøen laver ned og de bare flekkene har igjen fått et bløtt mykt vinterteppe på.

Når skal dette ende? Jeg vil ha sol, jeg vil se de første tegn til naturens oppvåkning. Jeg vil se det nye spire. NÅ.

I stedet byr været på avislesning. Dagens Næringsliv forteller oss at nå har vi flyttet det urbane liv til fjellet. Det skal bygges 25 m høye blokker med bilforretninger og catwalk over tregrensen. Ren idealisme prøver utbygger Arthur Buchhart å overbevise oss om. Sorry Arthur, du står ikke til troende.

Hva faen er i ferd med å innta oss. Hvorfor må vi flytte byen til fjellet? Er det ikke plass til å bygge flere nyrik-hytter? Hva er sjarmen med å komme fra en by til en annen. Riktignok på 1100 meter, med et Paleet2-senter innen rekkevidde.

Tonen blir satt av en av innbyggerne i fjellbyen: Han har nettopp svingt sin Range Rover inn i garasjen. Den skal byttes inn fordi som eieren så elegant formulerer det ”Det var stygt vær en dag i julen, så jeg kjørte en tur til Lillehammer og kjøpte en bil” – Stakkars rike, fattige mann.

Hva er det med fjellet vi ikke klarer å takle siden vi må urbanisere det? Er det stillheten og roen. Er det de jomfruelige hvite vidder, ennå ikke deflorert av de første skispor? Eller er det bare vår ultimate hedonisme ?

For meg som drømmer om ”ei krasafarin steinbu” er det så fremmed. Tanken om å flytte bylivet til fjellet, bare for å få vist alle hvor stinking rich jeg er blitt tiltaler meg ikke.  Mine drømmer er egentlig ei enkel seterbu med plass til bøkene mine. Et sted for å søke tilbake til de store tenkere som Sokrates og Platon. Et sted for kontemplasjon og for å glemme det hektiske livet man ellers lever. Et sted der klokka ikke får lov til å bestemme dagsrytmen.

Jeg misunner ikke disse menneskene som nå tar over fjellet. De må gjerne flashe hvor dyktige og vellykede de er. Jeg synes egentlig bare synd på dem. Hvilket fattig liv det må være. Å leve for å imponere naboen. Et finsk ordtak sier: ”Når er den rike fornøyd og når er helvete fullt?”

En annen rik mann som har markert seg er den kjente kolonialkjøpmann fra Voksenkollen, Stein-Rik Hagen. Han har ved et lite oppslag i VG over bare 1 side, slått opp med Høyre. Han vil heller ha skattepolitikken til Siv enn Ernas. ”Nå vil jeg ikke leke med dere mer og pengene mine får dere heller ikke.” Så da så. Mannen har fått nesen stadig nærmere skyene. Litt mer nå, så tipper han bakover.

Den samme mannen som har gitt fornuftsekteskap, eller fusjon som det heter i de kretser ,et nytt ansikt. Kun fordums adel er godt nok for en mann med enkle vaner. Jeg synes Erna skal prise seg lykkelig for at Stein-Rik er ute av partiet. Jeg er ikke sikker på om han er den store stemme-magneten for Høyre.

Nei nå stunder jeg mot påske. Den skal tilbringes i hjemlige trakter og skal bæres frem av litt nødvendig kroppslig bevegelse og masse åndelig påfyll fra det skrevne ord. Jeg skal kose meg glugg i hjel med en god bok og et passende glass fra Dionysos rike. Jeg skal skjenke fjellfolket en tanke av og til, mest i ren sympati.

 Ha en fortreffelig påske, de av dere som ikke får bloggene besudlet av mine imbesile kommentarer i løpet av påsken.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende