november 6th, 2005
Er Tufte et tegn fra oven?
Ta ikke det med "tegn fra oven" for bokstavelig. Det er forståvidt ikke så mye gudommelig i konseptet. Mine tanker går mer til fenomenet og hvorfor det oppnår den utrolige populariteten. Er det bare morsfølelsen og nordmenns sedvanlige sympati for underdogs? Kan det være et signal til de fotballgale om at interessen for såkalt elitefotball er på retur?
Jeg har selv aldri hatt elske-/hatefølelsen for lag i fotball, men har ikke problemer med å forstå at andre kan ha det. Men kan man ha så sterke følelser for lag der mesteparten er import? I skrivende stund er det like før cupfinalen og Molde har 6 utenlandske spillere, mens Lillestrøm har 11. Er det derfor Tufte appelerer?
Jeg bor i Bærum, men har aldri klart å mobilisere det store engasjementet for Stabæk. Selv om jeg for noen år siden var involvert på sponsorsiden og var på alle kamper, har jeg alltid oppfattet dette som et prosjekt for Ingebrigt Steen Jensen og vennene hans. Spydig sagt har jeg hatt følelsen av at det har vært like mange engelsksettere som tobente på kampene. For meg skaper ikke sånt engasjement utenom den lille klanen rundt Dinamo.
Klubben i mitt hjerte er vårt lokale idrettslag Jutul. De har satset bevisst på å være et lag for alle. Spesielt i aldersbestemte klasser har vi hatt plass til alle som har hatt lyst til å spille fotball. Engasjementet og gleden fra både foreldre og barn har vært meget bra. Med trenere som ikke skriker og kjefter for en liten feilpasning har det tatt hensyn til nesten alle. De gode ønsker utfordringer og går til andre lag, og det må vi akseptere. Bredde og topp utelukker ikke hverandre.
Jeg tar sikkert feil i min analyse av fenomenet Tufte, men skulle jeg ha rett, bør alle som eier aksjer i TV2 selge umiddelbart. Da blir investeringen i TV-rettigheter en skikkelig klamp om foten og en voldsom nedtur. Good luck!