Vox populi

Redd Barna har initert et forslag om at å planlegge et seksuelt overgrep mot barn ved å bruke internett skal kunne straffes etter modell av den engelske "grooming"-loven som kom i 2004. Justisminister Knut Storberget har satt i gang utredning. Redd Barna er på farlige veier.

Jeg har stor respekt for det arbeide Redd Barna driver mht til å informere om de farer internett utgjør for barn. Jeg er selv meget opptatt av dette fordi jeg har to barn på henholdsvis 11 og 14 år som er aktive nettbrukere. Det er jo enhver far og mors største mareritt at det skal skje et overgrep mot barna. Jeg er ikke noe unntak i så måte.

Det er imidlertid viktig å tenke nøye gjennom hva slike lovforslag innebærer før de vedtas og ikke bare la følelsene styre. Mine følelser sier ja til en slik lov, men min fornuft sier nei. Hvorfor.

Vi har et godt prinsipp i straffeloven at det er selve den straffbare gjerningen som man skal dømmes og straffes for, ikke det å ha planlagt den.

Professor dr. juris Erling J. Husabø stiller seg meget kritisk til en slik lov og reiser sentrale spørsmål: - "Er det etisk legitimt av samfunnet å forby og straffe handlinger som i seg selv er lovlige? Det er ikke ulovlig å kommunisere med barn, og det er heller ikke ulovlig å kjøpe en togbillett og reise til barnet, "sier Husabø.

I tillegg kommer bevisbyrden. Det skal brukes meget store ressurser på etterforskning for å unngå justismord. Vil politiet makte å følge opp, eller vil saker bli henlagt fordi man ikke har kompetanse eller ressurser.

Mange av oss som er drevne nettbrukere vet at det ikke er spesielt vanskelig å opptre på nettet under falskt flagg. Når man samtidig vet hvor enkelt det er å koble seg inn på andres trådløse nettverk og faktisk bruke en annen persons PC på nettet, så reiser dette alvorlige innvendinger mot et slikt lovforslag. Vi har sett stygge beskyldninger mot en av partene i skilsmissesaker bl. a.

Vi foreldre må ta mer ansvar. Som foreldre må vi være mer bevisst de negative sidene ved barnas nettbruk og ikke være naive. Jeg har selv vært en tung bruker av nettet i mange år og vi har fra dag èn, innført nettregler for barna og de blir fulgt opp. Vi har også tatt oss tid til å forklare hvorfor og hvilke konsekvenser feil bruk kan føre til. I tillegg blir dette kontrollert innenfor rimelighetens grenser.

Derfor sier jeg nei til et lovforslag der tanken og ikke handlingen kan straffes.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg leser i avisene i dag at det har vært bråk og masseslagsmål for andre natt på rad i Hemsedal. Hovedsaklig er det besøkende ungdom fra Oslo og Bærum som står for bråket.

Så kommer rosinen i pølsa: Ungdom ned i 15 år deltar på disse rølpeturene. Hvor er foreldrene? Skjønner dere ingenting? Tror dere at poden skal sitte i peiskroken og lese høyt fra Hardyguttene og drikke kakao? Jeg har selv en gutt på 14 år og han kommer garantert ikke til å få reise til Hemsedal på egen hånd når han er 15. Det er å be om bråk. Det er mulig at jeg er håpløst gammeldags, men jeg synes det er grenser for hva jeg vil utsette mine barn for.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Var det flere enn meg som fikk noe å tenke på etter oppslaget i vg.no?
Det virker nesten som om vi snakker om pakkepost. Hva tenker disse barna, når mor og far krangler om hvem som skal være hvor?  Jeg vet utmerket godt at i mange tilfeller så er det det beste av flere onder at mor og far skiller lag. Noen ganger går det ikke å leve under samme tak, spesielt ikke når det er psykisk eller fysisk vold i  bildet. Men er terskelen blitt for lav? Setter vi egen lykke og livskvalitet foran barnas? Tar vi det for gitt at dette går bra og tar man tiden til hjelp, så går det over?

Det verste må være når mor og far krangler og er uforsonlige og vi nærmest forlanger at barna skal velge side. Jeg kan knapt tenke meg noe mer urettferdig og opprivende for et barn. Barn er glade i både mor og far og vil helst unngå å såre noen.

Jeg vil nødig virke dømmende, men jeg mener at vi i mange sammenhenger først tenker på oss selv og egen livskvalitet og i alt for stor grad unnlater å ta hensyn til barna. Prisen for for dette er det ofte barna som må betale.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende